Bjørnar Moxnes (R): Hva er grunnen til at utenriksministeren ikke tror at en rådgivende uttalelse fra Den internasjonale domstolen (ICJ) om den israelske okkupasjonen og annekteringen vil bidra konstruktivt inn i arbeidet med å fremme en politisk prosess, og hva mener utenriksministeren i så fall skal til for at Israel retter seg etter FN-resolusjonene og internasjonal lov?
Begrunnelse
11. november i år stemte 98 land i FNs hovedforsamlings fjerde komité frem en resolusjon der Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) bes om å komme med en rådgivende uttalelse om de juridiske konsekvensene av Israels brudd på det palestinske folkets rett til selvbestemmelse. I resolusjonsteksten vises det til Israels langvarige okkupasjon, bosettinger og annektering av det palestinske territoriet som er okkupert siden 1967, med krav om at Israel stanser alle tiltak som krenker menneskerettighetene til det palestinske folket, inkludert drap på sivile, vilkårlig internering og fengsling av sivile, tvangsflytting av sivile og overføring av egen befolkning til det okkuperte palestinske territoriet. Resolusjonen understreker viktigheten av å stille Israel til ansvar for alle brudd på internasjonal rett.
Norge valgte å avstå fra å stemme. I en NTB-melding uttaler statssekretær Erling Rimestad: «Vi tror ikke at anmodning til Den internasjonale domstolen om en rådgivende uttalelse vil bidra konstruktivt inn i arbeidet med å fremme en politisk prosess». Rimestad fastholdt at Norges holdning er at partene selv må bli enige om en tostatsløsning. Dette skiller seg kraftig fra regjeringens vilje til å reagere på en rekke andre staters folkerettsbrudd med langt sterkere virkemidler, som harde økonomiske sanksjoner.
I snart 75 år har Israel nektet å etterkomme FN-resolusjon 194 som erklærer at palestinske flyktninger har rett til å vende hjem, og/eller motta kompensasjon for tapt eller ødelagt eiendom. Israel har også nektet å etterkomme FN-resolusjoner som erklærer at okkupasjonen fra 1967 er ulovlig, at annekteringen av Jerusalem er ugyldig og ulovlig og at de israelske bosettingene utgjør brudd på folkeretten.
Utenriksministeren uttalte nylig i et foredrag at: «For Norge er FN-pakten og folkeretten det viktigste grunnlaget vi har å bygge på, for en fredelig og bedre verden». Spørsmålsstiller mener regjeringens uttalte støtte til folkeretten vil være troverdig dersom den følges av en mer konsekvent politikk i møte med folkerettsbrudd, uansett politisk relasjon til statene som bryter folkeretten, og at Norge derfor bør stemme for resolusjonen som kommer opp til endelig votering i FNs generalforsamling på slutten av året.