Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:599 (2022-2023)
Innlevert: 02.12.2022
Sendt: 05.12.2022
Besvart: 12.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Hvordan vil helseministeren sikre at Folkehelseinstituttet (FHI) når sine pålagte mål for formidling av kunnskap og faglitteratur til hele Norge gjennom Helsebiblioteket, samtidig som FHI er pålagt så kraftige utgiftskutt at de må kutte mange av tilgangene, og hvordan skal dette målet nås hvis Folkehelseinstituttet nå tvinges til å kutte utgifter så raskt at de må kutte tilgangen for alt helsepersonell i Norge til medisinske søkedatabaser, verdens viktigste database med oppsummert forskning; Cochrane Library, og tidsskrift New England Journal of Medicine, NEJM?

Begrunnelse

Statsbudsjettet sier at Helsebiblioteket skal høsten 2022 lanseres på nye nettsider, og skal være en hovedplattform for formidling av faglitteratur uavhengig av geografi, profesjon og
tjenestenivå. Målet er å tilby et mer komplett utvalg av relevant litteratur til alle helsearbeidere, ikke minst i primærhelsetjenesten.
Et slikt kutt vil i særlig stor grad ramme primærhelsetjenesten som kun har Helsebiblioteket til å kjøpe inn kunnskapskilder til hele Norge. Mindre sykehus har heller ikke mulighet til å kjøpe inn alle disse ressursene.
For få år siden mistet primærhelsetjenesten og mindre sykehus også tilgang til store tidsskriftspakker, som nå kun kjøpes inn på større sykehus. Det er også store forskjeller allerede blant kommuner i kunnskapstilgang. Hensikten med en gang i tiden å opprette Helsebiblioteket var nettopp lik tilgang til kunnskap, kjøpe inn kvalitetssikrede kilder og spare penger ved at det er rimeligere å kjøpe inn sentralt enn at alle skal forhandle hver for seg.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Den økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at vi må prioritere hardere. Tilleggsbevilgningene knyttet til håndtering av covid-19-pandemien var midlertidig, noe bevilgningsforslaget for 2023 også reflekterer. Folkehelseinstituttet er i den forbindelse bedt om å innrette aktiviteten i 2023 slik at den kan gjennomføres innenfor foreslåtte budsjettrammer. Instituttet er videre bedt om å prioritere overvåkning og beredskap, jf. regjeringens strategi og beredskapsplan for håndteringen av covid-19. Det er samtidig avgjørende at instituttet ivaretar sitt samfunnsoppdrag og sine kjerneoppgaver innen kunnskap, beredskap og infrastruktur. Det betyr at enkelte oppgaver og tjenester må skyves på eller prioriteres ned til fordel for å følge opp samfunnsoppdraget og instituttets kjerneoppgaver.
Jeg har hatt møte med Folkehelseinstituttets ledelse hvor de har utdypet hvordan de arbeider med omstillingen, herunder prioriteringer. Jeg er kjent med at Helsebibliotekets tjenester, som i hovedsak finansieres av instituttets driftsbevilgning, vil bli berørt av arbeidet med omstillingen. Situasjonen er krevende, men nødvendig.
Når det gjelder Helsebibliotekets nye plattform, ble denne lansert tidligere i høst. Tilgangen til UpToDate, BMJ Best Practice, Micromedex, Legevakthåndboken, Cinahl, Medline (via Ebsco) og Pyramidesøket vil fortsatt være tilgjengelig for alle framover. Jeg er kjent med at Folkehelseinstituttet og Helsebiblioteket vil fortsette arbeidet med å styrke finansieringen av avtaler og tjenester, samt formidle retningslinjer, veiledere, skåringsverktøy og andre nyttige informasjonskilder til sine brukere. I tillegg kan det bli aktuelt å gjennomføre en alternativvurdering med tanke på Helsebibliotekets framtidige tilbud av kunnskapsressurser.
Et sentralt oppslagsverk er Norsk elektronisk legehåndbok (NEL). Denne ligger i dag ikke i Helsebiblioteket, men de aller fleste fastleger abonnerer selv direkte på oppslagsverket. Det er derfor ikke grunn til å vente at innstramningene i Helsebibliotekets tilbud vil få betydelige konsekvenser for allmennlegetjenesten.