Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:692 (2022-2023)
Innlevert: 06.12.2022
Sendt: 12.12.2022
Besvart: 20.12.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hva kan gjøres for å legge til rette for at REC Solar Norway AS kan få en fastprisavtale til konkurransedyktige priser slik at vi kan redde denne unike teknologien og dette unike teknologimiljøet som et viktig element i det grønne skiftet?

Begrunnelse

REC Solar Norway AS er en unik teknologibedrift innenfor et strategisk viktig område for Norge og Europa. Bedriften produserer silisium til solceller med ekstremt lavt energiforbruk og CO2-fotavtrykk. Ingen andre i verden kan vise til tilnærmet sammenlignbare tall. Råmaterialet i produksjonen er avfall fra solcelleproduksjon, så de har en fullstendig sirkulær produksjon.
RECs produksjonen i Norge reduserer CO2 utslipp med over 1 million tonn CO2/år ift. om samme mengde blir produsert i Kina.
Solceller kan raskt bidra til at Europa kommer ut av energikrisen. Installasjon av solceller har økt kraftig de siste årene, og behovet for solcelleprodukter er enormt stort. Oppbygging av verdikjede for sol i Europa er nå høyt prioritert i EU, og silisium er definert som kritisk råvare av EU.
Korona, krigen i Ukraina og energikrisen i Europa viser hvor viktig det er å ha kontroll på kritisk råvarer. Dette ble bl.a. vektlagt av NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i en tale i forrige uke.
Norge har, som et av få land i Europa, fortsatt en solindustri. Denne står nå i fare for å bli nedlagt akkurat i oppstarten av en storsatsning i Europa/USA. Dette vil ikke bare føre til redusert produksjon av silisium til solceller. Det vil også føre til at Norge og Europa mister en unik teknologi og et unikt teknologimiljø som kan bidra til å videreutvikle en industri som Norge, Europa og hele verden trenger. Alternativet er at Kina får en enda mer dominerende posisjon i en viktig verdikjede for den grønne omstillingen.
I 2019-2021 utviklet REC en ny teknologi for å bruke avfallsprodukt i stedet for kvarts fra gruve, og de nådde budsjettert produksjonsmål i august 2022. De er således å betrakte som en oppstartsbedrift, og de har av den grunn ikke langsiktige fastpriskontrakter for elektrisk kraft.
REC Solar omfattes ikke av det foreslåtte "kontraktsunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft knyttet til standard fastprisavtaler". Bedriften faller utenfor fordi noen NACE-koder er unntatt ordningen. Det gjelder NACE-kode 20, 21, 24 og 27. REC har NACE-kode 24. Den omfattes heller ikke av støtteordningen til næringslivet i 4. kvartal 2022.
Kraftsituasjonen med de høye spotprisene har ført til at bedriften har permittert ca. 200 ansatte, og perimtteringsperioden utløper i uke 9-2023.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representanten viser til, er REC Solar en del av en sentral verdikjede for grønn omstilling som er i stor vekst internasjonalt, og selskapet er langt fremme i utvikling og bruk av ny teknologi. Det er også et stort potensial for denne verdikjeden til å selv bli mer bærekraftig, ved et mer bærekraftig mineraluttak, produksjon basert på fornybar kraft og høy grad av sirkularitet gjennom verdikjeden. Med sin nye teknologi passer REC Solar godt inn i dette bildet, og det er gledelig at selskapet kan produsere med både lavt forbruk av energi og lavt utslipp av CO2 sammenlignet med konkurrenter. Nettopp slike egenskaper kan bli stadig viktigere konkurransefortrinn fremover, i tråd med at både marked og regulering stiller stadig høyere krav til at «grønne» materialer og produkter også produseres på en bærekraftig måte.
For norske bedrifter som forbruker mye kraft er profesjonell tilnærming til kraftpriser en nødvendighet, og for mange vil løsningen være å inngå fastprisavtaler som gir forutsigbare kraftkostnader. Utformingen av grunnrenteskatten for vannkraft har betydning for kraftprodusentenes insentiver til å tilby fastpriskontrakter. Utgangspunktet for beregning av grunnrenteskatt på vannkraft er at kraften verdsettes til spotmarkedspriser. Det er begrunnet med at da begrenses skattepliktiges motiver til å foreta disposisjoner ut fra skattemessige hensyn. Samtidig innebærer dette at salg av kraft til fastpris medfører en viss risiko for produsentene, da skatten vil kunne utmåles etter en høyere pris enn det kraften er solgt for.
Det er gjort enkelte unntak fra denne hovedregelen for å legge til rette for at kraftprodusentene enklere skal kunne tilby fastpriskontrakter, hvor kraft levert etter gitte vilkår skal skattes etter kontraktspris. Blant annet har man et kontraktsunntak for langsiktige kontrakter med visse vilkår for industriell bruk av kraften (industrikraft-avtaler). Under dette unntaket kan kraftprodusenter tilby kontrakter på syv år eller mer og en samlet kraftleveranse på minst 150 GWh i løpet av kontraktsperioden til bedrifter som oppfyller vilkårene for registrering under NACE-kodene representanten viser til slik disse var avgrenset pr. 1. januar 1997.
I lys av situasjonen med høye kraftpriser og stor usikkerhet om utviklingen fremover, foreslo regjeringen i statsbudsjettet for 2023 et nytt grep for å sikre at ikke bare industribedrifter, men alle bedrifter som ønsker det, skal få en reell mulighet til å inngå fastprisavtaler. Konkret foreslo vi et nytt kontraktsunntak for å legge til rette for at aktører som ikke faller innenfor ordningen for kraftintensiv industri skal kunne inngå standardiserte fastprisavtaler på 3, 5 og 7 år. Regjeringen har fulgt opp innspill fra næringslivet, blant annet fra Norsk Industri, slik at bedrifter som har produksjon innenfor NACE-kodene som åpner for industrikraft-avtaler, men ikke når opp til volumkravet om leveranse på minst 150 GWh i kontraktsperioden, kan inngå fastprisavtaler under det nye kontraktsunntaket. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag ved behandling 16. desember, jf. Innst. 4 L (2022-2023).
Det nye kontraktsunntaket innebærer at alle bedrifter, herunder også REC Solar, vil kunne få tilbud om fastprisavtaler på strøm enten under det eksisterende eller det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten. Og så må bedriftene selv vurdere om de ønsker å inngå avtaler til vilkårene som tilbys i markedet, og ev. inngå i dialog/forhandlinger med kraftleverandørene. Regjeringen kan ikke bestemme prisene som skal legges til grunn i avtalene – både industrikraft-avtalene og avtaler under det nye kontraktsunntaket skal inngås på markedsmessige vilkår – men både bedriftene og kraftleverandørene kan være tjent med at det inngås fastprisavtaler. Jeg er kjent med at REC Solar tidligere har vært i dialog med kraftleverandører om fastprisavtaler, og jeg håper at selskapet fortsetter å utforske mulighetene fra ulike tilbydere slik at det finner en avtale som passer dets behov.