Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til næringsministeren

Dokument nr. 15:745 (2022-2023)
Innlevert: 16.12.2022
Sendt: 16.12.2022
Besvart: 29.12.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Solcelleprodusenten REC Solar Norway AS står i fare for å måtte legge ned produksjonen for godt på grunn av rekordhøye strømpriser.
Vil næringsministeren, gjennom statens eierskap i Statkraft, sørge for at REC Solar tilbys en strømavtale som gir mulighet for videre drift og som sikrer at arbeidsplassene beholdes?

Begrunnelse

REC Solars ansatte er permittert frem til 3. mars 2023. Hvis ikke selskapet kan starte produksjonen igjen da, må Norges og et av verdens teknologisk ledende solcelleprodusenter legge ned produksjonen for godt.
Oppbygging av solstrømproduksjon i Norge skyter fart akkurat nå. Kraftforbruket vil øke. Forbrukere og bedrifter ønsker alternativer til og beskyttelse mot ekstreme og uforutsigbare strømpriser. Det er nå bred politisk enighet om at billig og pålitelig solstrøm skal være et stort satsingsfelt. Stortinget har vedtatt tiltak for å utløse sterkt økt solstrømproduksjon, regjeringen arbeider med forskrifter for å legge til rette for dette og solstrømnæringen opplever sterk vekst i etterspørsel.
Kina har, etter sterk subsidiering av sin solcelleproduksjon overtatt det meste av markedet. Nesten all produksjon av solcellepaneler og komponenter til solcellepaneler foregår nå i Kina. En norsk solstrømsatsing som begrenser seg til å montere flest mulig solpaneler i Norge vil utløse mye og verdifull strømproduksjon, og skape arbeidsplasser i montørbransjen, men den vil være avhengig av import at store mengder solpaneler som produseres med svært høye klimautslipp, og potensielt problematiske arbeidsforhold, i Kina.
Norge nå blant få europeiske land som fortsatt har en etablert solcelleindustri, med bedrifter som REC Solar, NorSun og Norwegian Crystals. REC Solar i Norge har verdens mest energieffektive og klimavennlige teknologi for produksjon av solcellesilisium. REC bruker 85 prosent mindre energi per produsert kilo silisium enn standard fremstilling i Kina. Skulle REC Solars produksjon bli erstattet av kinesisk produksjon, ville produksjonsutslippene økt med 1,1 millioner tonn CO2 per år. REC Solars ledende produksjonsmetoder er utviklet på bedriften i direkte samarbeid mellom alle deler av arbeidsstokken på over 200. Denne kompetansen kan ikke flyttes og ikke gjenskapes, den er knyttet direkte til bedriften REC Solar.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Som representanten viser til, er REC Solar en del av en sentral verdikjede for grønn omstilling som er i stor vekst internasjonalt, og selskapet er langt fremme i utvikling og bruk av ny teknologi. Det er også et stort potensial for denne verdikjeden til å selv bli mer bærekraftig. REC Solar passer godt inn i dette bildet, og det er gledelig at selskapet kan produsere med både lavt forbruk av energi og lavt utslipp av CO2 sammenlignet med konkurrenter. Nettopp slike egenskaper kan bli stadig viktigere konkurransefortrinn fremover, i tråd med at både marked og regulering stiller stadig høyere krav til at «grønne» materialer og produkter også produseres på en bærekraftig måte.
Regjeringen har gjennom det grønne industriløftet lagt frem en kraftfull satsing på grønn industri. Målet er å gjøre Norge til en grønn industri- og energigigant basert på våre naturressurser, kunnskapsmiljøer, industrielle kompetanse og historiske fortrinn. Vi har allerede gjort en rekke grep for å sikre næringslivet gode rammevilkår slik at det kan gripe mulighetene i den grønne omstillingen, blant annet med en grønndreiing og styrking av virkemiddelapparatet og en betydelig satsing på ny fornybar energiproduksjon. Dette arbeidet fortsetter vi naturligvis med videre.
For norske bedrifter som forbruker mye kraft er profesjonell tilnærming til kraftpriser en nødvendighet, og for mange vil løsningen være å inngå fastprisavtaler som gir forutsigbare kraftkostnader. Utformingen av grunnrenteskatten for vannkraft har betydning for kraftprodusentenes insentiver til å tilby fastpriskontrakter. Utgangspunktet for beregning av grunnrenteskatt på vannkraft er at kraften verdsettes til spotmarkedspriser. Det er gjort enkelte unntak fra denne hovedregelen for å legge til rette for at kraftprodusentene enklere skal kunne tilby fastpriskontrakter, hvor kraft levert etter gitte vilkår skal skattes etter kontraktspris. Blant annet har man et eksisterende kontraktsunntak for langsiktige kontrakter med visse vilkår for industriell bruk av kraften (industrikraft-avtaler).
I lys av situasjonen med høye kraftpriser og stor usikkerhet om utviklingen fremover, foreslo regjeringen i statsbudsjettet for 2023 et nytt kontraktsunntak for å sikre at alle bedrifter som ønsker det, skal få en reell mulighet til å inngå fastprisavtaler. Dette grepet innebærer at alle bedrifter, herunder også REC Solar, vil kunne få tilbud om fastprisavtaler på strøm enten under det eksisterende eller det nye kontraktsunntaket i grunnrenteskatten. Bedriftene må selv vurdere om de ønsker å inngå avtaler til vilkårene som tilbys i markedet, og ev. inngå i dialog/forhandlinger med kraftleverandørene. Regjeringen kan ikke bestemme prisene som skal legges til grunn i avtalene, men både bedriftene og kraftleverandørene kan være tjent med at det inngås fastprisavtaler. Å pålegge et statlig kraftselskap å inngå avtaler på bestemte vilkår vil være å gripe inn i styret og selskapets ansvarsområde og et brudd på statens eierskapspolitikk.
Det er aldri hyggelig å høre om bedrifter som sliter, og som må permittere sine ansatte. Blant våre viktigste oppgaver er å sørge for at folk har en jobb å gå til, og alle norske bedrifter som skaper verdier og arbeidsplasser er viktige. Jeg er kjent med at REC Solar tidligere har vært i dialog med kraftleverandører om strømavtaler, og jeg håper at selskapet fortsetter å utforske mulighetene fra ulike tilbydere slik at det finner en avtale som passer dets behov.