Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:789 (2022-2023)
Innlevert: 20.12.2022
Sendt: 21.12.2022
Besvart: 02.01.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Anna Molberg (H)

Spørsmål

Anna Molberg (H): Hvordan ser regjeringen for seg avtaleinngåelse og implementering av LULUCF i Norge som korrelerer med grønt industriløft og på en måte som ikke begrenser skogbruket?

Begrunnelse

Det legges til grunn i Hurdalsplattformen at skogen skal brukes aktivt som en sentral del av klimapolitikken, herunder økte tilskudd til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å øke co2-opptaket og sikre ressursgrunnlaget for industrien. Substitusjonseffekten er omtalt, og det synes klart at regjeringen ønsker et aktivt skogbruk som maksimerer bærekraftig uttak av tømmer som en viktig bestanddel for det grønne skiftet. LULUCF er en av de tre grunnpilarene i klimaforpliktelsen med EU, og regulerer felles bokføring av utslipp og opptak i skog og andre arealer i hele EU. EU-kommisjonen vil øke CO2-opptaket fra landarealene, forenkle systemet blant annet med å fjerne dagens referansebane for skog, og slå sammen jordbruk og skogbruk til en landsektor. Dette medfører at nytt forslag til referansebane gir Norge forpliktelser til forbedring av CO2-opptaket etter en referansebane satt da vi som en naturlig følge av skogreisingen etter krigen, har hatt den største CO2-bindingen i moderne tid. Å skulle forbedre et naturlig toppunkt som i de kommende år vil synke, synes umulig. På kort sikt er Norges eneste mulighet til å nå disse målene å redusere avvirkningen. Skogbruket i Norge er avhengig av en avtale hvor handlingsrommet i LULUCF utformes slik at man kan opprettholde eller øke det avvirkningsnivået vi i dag er på.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Klimaavtalen med EU innebærer at Norge tar del i EUs klimaregelverk fra 2021 til 2030. Klimaregelverket i dag er innrettet til å nå et mål om 40 pst. utslippsreduksjon innen 2030. Som følge av at EU har forsterket klimamålet sitt under Parisavtalen, reviderer de også klimarammeverket som skal sikre at de greier å nå målet. EU-kommisjonen la i 2021 fram sitt forslag til forsterket klimaregelverk. De to siste månedene har Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet blitt enige om det forsterkede regelverket for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF), innsatsfordelingsforordningen for ikke-kvotepliktige klimagassutslipp samt EUs reviderte kvotehandelssystem. Det gjenstår formelle, juridiske prosesser for å vedta det endelige regelverket. Det er ventet at det vil skje før sommeren 2023. Når regelverket er vedtatt i EU, vil Norge ha en formell dialog med EU om, og eventuelt på hvilke vilkår, de ulike delene av klimaregelverket skal gjøres gjeldende for Norge. Regjeringen ønsker å føre videre klimasamarbeidet med EU, noe som innebærer norsk deltakelse i de mest vesentlige delene av det forsterkede klimaregelverket. En ny klimaavtale med EU forutsetter at Stortinget samtykker til det.
Det er ikke riktig, som representanten hevder i sin begrunnelse, at det nye skog- og arealbruksregelverket innebærer at Norges forpliktelse vil kreve at vi må forbedre et naturlig toppunkt. Forpliktelsen for hvert enkelt land blir satt på bakgrunn av netto-opptaket i perioden 2016-2018. Som det fremgår av regjeringens klimastatus og -plan var Norges toppunkt i 2009.
I Veikartet for grønt industriløft sender regjeringen et tydelig signal om at Norge skal ha verdens mest bærekraftige skogbruk. Bioressursene fra hav og land skal brukes til klimavennlige og lønnsomme produkter gjennom gode avveiinger mellom aktivitet, miljø og klima.
Regelverket åpner for flere måter å oppfylle forpliktelsen på, og det blir derfor for snevert å kun fokusere på forvaltet skog og avvirkning. En vesentlig kilde til utslipp kommer fra varig avskoging til fordel for veier, fritidsbebyggelse, samt drenering av myr. Tiltak rettet mot å unngå slike utslipp gir et umiddelbart bidrag til måloppnåelsen. Det betyr at vi innretter innsatsen på flere områder enn bare forvaltet skog. I regjeringens klimastatus og -plan gjorde vi rede for hvordan vi jobber med å redusere klimagassutslippene og øke CO2-opptaket i hele skog- og arealbrukssektoren (Klima- og miljødepartementet, særskilt vedlegg til Prop. 1 S (2022–2023)).
Å redusere utslippsgapet er utfordrende, men vi er i full sving med å videreutvikle politikken. Vi vil redegjøre for dette i våre kommende klimastatuser og -planer.