Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:801 (2022-2023)
Innlevert: 21.12.2022
Sendt: 21.12.2022
Besvart: 04.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan vil justisministeren følge opp at en rekke mennesker har sonet fengselsstraff uten at de riktige prosedyrene for bøtesoning ble fulgt, og mener ministeren bøtesoning er en egnet straff for dem som ikke kan betale en bot?

Begrunnelse

I oktober påla Riksadvokaten øyeblikkelige tiltak vedrørende behandlingen av saker om bøtesoning. Bakgrunnen var at en kartlegging fra statsadvokatembetene avdekket at i saker om beslutning om soning av subsidiær fengselsstraff så hadde ikke sakene blitt behandlet i samsvar med kravene i straffeprosessloven. Det ble avdekket at i mange tilfeller var beslutningen tatt av politiansatte alene, uten at påtalemyndigheten var involvert. Som en konsekvens av dette påla Riksadvokaten påtalemyndighetene å gjennomføre umiddelbare tiltak. Et tyvetalls personer ble umiddelbart løslatt fra fengsel som følge av dette. Dette omhandler saker som bl.a. har medført at rusavhengige som lever på sosialstønad er sendt i fengsel. Dette uten å følge kravet i Straffeprosessloven om at påtalemyndigheten skal vurdere om den bøtelagte har evne til å betale boten.
Slike feil skal ikke skje. Bakgrunnen for at feilen ble oppdaget var en henvendelse fra Gatejuristen som viser viktigheten av de frivillige rettshjelpstiltakene. Det forventes at regjeringen følger oppryddingen av saken tett.
Det har blitt reist kritikk av selve ordningen med bøtesoning og stilt spørsmål om den er i samsvar med EMK artikkel 5. Dette grunnet at beslutninger om frihetsberøvelse som straff tillegger domstolene, ikke påtalemyndighetene. Frihetsberøvelse med innslag av karakter av straff kan etter EMK art 5 ikke pålegges enkeltindividet uten ved en domstolsavgjørelse. Begrunnelsen for bøtesoning er at det skal stimulerer til betaling.
Ordningen er også kritisert for at den kan ha store negative konsekvenser for den enkelte og samfunnet. Det vises til professor Morten Holmboe som skriver i tidsskrift for strafferett nr. 2. 2016:

«(...) de rettslige rammene for innkreving gir grunn til å spørre om ikke pengene ofte skaffes enten ved at andre betaler boten, ved at skyldneren forsømmer underholdet av familien eller ved at han begår ny kriminalitet. I så fall vil en subsidiær fengselsstraff for bot motvirke straffens grunnleggende formål. Hvis lovgiveren ønsker å begrunne straff med at den skal redusere kriminaliteten i samfunnet, bør ordningen med subsidiær fengselsstraff for bot oppheves.»

Dette fordrer en nærmere vurdering av om bøtesoning i det hele tatt kan anses som et egnet virkemiddel som straff.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Behandling av straffesaker er lovregulert for å sikre riktige avgjørelser og for å ivareta rettssikkerheten på alle stadier av saken. Det er svært alvorlig når det skjer feil ved regelanvendelsen i en straffesak, og særlig i et slik omfang som det ser ut til i denne saken. Jeg er derfor opptatt av at det ryddes opp i den konkrete saken, og at det iverksettes tiltak som forhindrer at noe liknende kan skje igjen.
Riksadvokaten er, som øverste leder av den uavhengige påtalemyndigheten, ansvarlig for å påse at politiet og påtalemyndigheten følger de til enhver tid gjeldende regler og normer for straffesaksbehandlingen. Riksadvokaten iverksatte tiltak så snart feilpraktiseringen ble avdekket. Blant annet ble alle landets statsadvokatembeter og politimestre pålagt å iverksette nødvendige strakstiltak. Statsadvokatene ble videre bedt om å redegjøre for både hvor lenge eventuell mangelfull praksis har gjort seg gjeldende i politidistriktene, og hvor mange botlagte personer som har blitt innkalt til soning av den subsidiære straffen i perioden 1. oktober 2015 til 20. oktober 2022.
Hvorvidt soning av den subsidiære fengselsstraffen er egnet for dem som ikke kan betale en bot, kan vanskelig besvares helt generelt. Straffeprosessloven § 456 andre ledd bestemmer at subsidiær fengselsstraff skal fullbyrdes når den botlagte enten «har evne til å betale boten», eller når «allmenne hensyn» tilsier det. Overfor dem som ikke kan betale en bot, vil bare det andre alternativet kunne være aktuelt.
Påtalemyndigheten avgjør etter en konkret vurdering om «allmenne hensyn» tilsier at den subsidiære fengselsstraffen skal sones. Ved vurderingen skal det ifølge lovens forarbeider i betydelig grad ses hen til den domfeltes sosiale situasjon og lovbruddets karakter. Videre fremgår det av forarbeidene at vilkåret i første rekke tar sikte på dem som ikke er betalingsdyktige, men som av forebyggende grunner likevel bør ilegges en subsidiær fengselsstraff. Som eksempel er det vist til at prevensjonshensynet kan tilsi at den subsidiære fengselsstraffen fullbyrdes overfor tilbakefallsforbrytere som flere ganger er bøtelagt, uten å ha evne til å betale bøtene, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) side 312 og 493.
Gjeldende lovgivning legger opp til at påtalemyndigheten skal se hen til omstendighetene i den enkelte sak ved avgjørelsen av om den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes. En slik regulering, som gir rom for å utøve skjønn, vil i utgangspunktet kunne være egnet til å motvirke urimelige eller støtende resultater i enkeltsaker. Det kan for ordens skyld også legges til at straffegjennomføringsloven åpner for at kriminalomsorgen på nærmere vilkår kan beslutte at den subsidiære fengselsstraffen skal gjennomføres ved bøtetjeneste. Formålet med bøtetjenesten er at personer som har fått en eller flere bøter, men som ikke evner å betale, kan gjøre opp for seg med samfunnsnyttig tjeneste i stedet for å sone i fengsel. Vi må alltid følge med på om lovgivningen treffer etter intensjonen, eller om det fremkommer tilbakemeldinger eller avdekkes behov for endringer som tilsier at det bør gjøres justeringer i lovverket.
Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 207 fra stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik og nr. 218 fra stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund.