Bjørnar Moxnes (R): Ser statsråden problematiske sider ved at statens hjemmel til å nekte etterkommere av forsvarsansatte som omkommer på arbeid innsyn i etterretningstjenestens opplysninger om den forsvarsansatte ikke har noen tidsbegrensning, og mener statsråden det er rimelig at etterlatte etter forsvarsansatte som omkommer på arbeid 60 år etter den forsvarsansattes død skal nektes innsyn i alle etterretningstjenestens eventuelle opplysninger om vedkommende av hensyn til rikets sikkerhet?
Begrunnelse
I 1963 ble en norsk luftetterretningsoffiser funnet død på Bodø Flystasjon under omstendigheter som hans nålevende pårørende anser som uavklarte. Den forsvarsansattes datter har i ettertid forsøkt å få innsyn i informasjon om vedkommende fra Etterretningstjenesten, men fått avslag både fra Etterretningstjenesten og Forsvarsdepartementet, begrunnet i ulike bestemmelser. Spørsmålsstiller har ikke grunnlag for å betvile at Etterretningstjenesten og Forsvarsdepartementet med hjemmel i blant annet etterretningstjenesteloven, har mulighet til å avslå forespørsler om innsyn i opplysninger om personer som kan ha vært ansatte i etterretningstjenesten. Samtidig gir lovverket også rom for å gi innsyn. Spørsmålsstiller mener at når forsvarsansatte omkommer mens de arbeider for Forsvaret, bør staten etterstrebe å gi etterlatte informasjon den har om vedkommende så langt det er forsvarlig. I dette tilfellet dreier det seg om informasjon fra snart 60 år tilbake i tid, som etterlatte har vanskelig for å se at kan true Norges sikkerhet.