Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:855 (2022-2023)
Innlevert: 02.01.2023
Sendt: 03.01.2023
Besvart: 09.01.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Anser helseministeren at dagens organisering av samiske spesialisthelsetjenester er i tråd med ILO konvensjon 169, og spesielt artikkel 25 som angir at helsetjenestene må være under vedkomne folks ansvar og kontroll?

Begrunnelse

Gjennom ratifiseringen av ILO 169 har norske myndigheter anerkjent at samene har en særstilling som urfolk. I artikkel 25 står det:

«Regjeringene skal sikre at tilfredsstillende helsetjenester blir gjort tilgjengelig for vedkommende folk, og skal skaffe dem ressurser som setter dem i stand til å utforme og tilby slike tjenester under deres eget ansvar og kontroll, slik at de kan nyte godt av en høyest mulig fysisk og mental helsemessig standard.»

Per i dag er Samisk klinikk underlagt Finnmarksykehuset, både økonomisk og organisatorisk – klinikken har ikke eget styre eller budsjett, og har dermed ikke selv kontroll og ansvar for prioriteringer, pasientinntak eller økonomi.
I mars 2022 gjorde Sametinget et vedtak de de slår fast at dagens organiseringen av samiske spesialisthelsetjenester ikke oppfyller samers rett som urfolk og at dagens organisering fører til en svekkelse av helsetilbudet til den samiske befolkningen og at det derfor haster med å få på plass en organisering som sikrer samisk selvbestemmelse over egne helsetjenester.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Nasjonale helsemyndigheter er gjennom norske lover og folkeretten forpliktet til å tilby likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen, og sørge for at det samiske perspektivet ivaretas i helsepolitiske satsinger, nasjonale planer og strategier. Hovedkravet i ILO-konvensjonen nr. 169 artikkel 25 nr. 1 er at urfolk skal gis tilfredsstillende helsetjenester, slik at også urfolk kan nyte av best mulig fysisk og mental helsemessig standard. En naturlig forståelse av ordlyden er at dette innebærer et krav om likeverdige helsetjenester for samiske pasienter.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med artikkel 7 nr. 2 som slår fast:

"Forbedring av levekår, arbeidsforhold og standarder for helse og utdanning for vedkommende folk skal foregå med deltakelse av og i samarbeid med dem, og skal prioriteres i planer for den allmenne økonomiske utvikling av de områder der de bor. Spesielle utviklingsprosjekter for disse områdene skal også legges opp slik at de fremmer slike forbedringer."

Helse- og omsorgsdepartementet har gjort en vurdering av bestemmelsene etter alminnelige folkerettslige prinsipper for traktattolkning. Departementet viser til at utgangspunktet for all traktattolkning er ordlyden, men det skal legges vekt på øvrige bestemmelser i konvensjonen. Det er et særskilt tolkningsmoment i artikkel 34. Etter denne bestemmelsen skal tiltak som treffes for å gjennomføre konvensjonen, fastsettes på en "fleksibel måte, og med hensyn til særegne forhold i hvert enkelt land". Statene har med andre ord en viss mulighet til å gjøre tilpasninger i hvordan konvensjonen skal gjennomføres. I tillegg stiller konvensjonen krav til konsultasjoner og samarbeid med urfolk, noe som kan resultere i tilpassede løsninger.
Artikkel 25 angir en forpliktelse som innebærer at statlige myndigheter skal tilby likeverdige helsetjenester for det samiske folk. For å oppfylle dette må det tas hensyn til samisk kultur og språk, og det må gjøres i nært samarbeid med det samiske folk. Det går fram av artikkel 25. nr. 2 at myndighetene har en plikt til å involvere Sametinget allerede i planleggingen av nye tiltak, jf. også artikkel 7 nr. 2 om samarbeid og rett til deltakelse. Bestemmelsene må leses i sammenheng med artikkel 34 om fleksibel gjennomføring av konvensjonen. På denne bak-grunnen vurderer Helse- og omsorgsdepartementet at det er et relativt stort handlingsrom med hensyn til hvordan Norge gjennomfører de aktuelle forpliktelsene. Samtidig kan det stilles krav til involvering og deltakelse som går ut over det som følger av konsultasjons-plikten.
Reglene om konsultasjoner ble lovfestet i sameloven kapittel 4 i juni 2021 og gir en plikt for staten, fylkeskommuner og kommuner til å konsultere Sametinget og andre samiske interesser i saker som angår dem. Norge har allerede siden 2005 fulgt opp forpliktelsene i ILO-konvensjonen nr.169 artikkel 6 gjennom Konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget fra 2005.
Helse- og omsorgsdepartementet har blant annet årlige konsultasjoner med Sametinget om oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene. Oppdragsdokumentene inneholder krav fra Helse- og omsorgsdepartementet om hvilke oppgaver som skal utføres i det påfølgende år knyttet til spesialisthelsetjenesten.
Helse Nord RHF har et særlig ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkning. Dette ble slått fast i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) og prinsippet ble videreført i Nasjonal helse- og sykehusplan (2020-2023). Stortinget har sluttet seg til dette.
I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene stilles det krav om at samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres gjennom hele pasientforløpet. Helse Nord RHF har, i nært samarbeid med Sametinget og de tre andre regionale helseforetakene, utviklet strategidokumentet Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen (2020). Arbeidet med å følge opp strategien skal skje i tett samarbeid med Sametinget.
Det er gledelig at det har skjedd en positiv utvikling de senere år for å ivareta ansvaret for spesialisthelsetjenestetilbudet til samiske pasienter på en god måte – blant annet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler og styrking av spesialisthelsetjenester med fokus på samisk språk og kultur gjennom Sámi klinihkka og Finnmarkssykehuset HF.
Når det gjelder organisering av Sámi klinihkka er dette et ansvar som ligger til Helse Nord RHF. Det er styret i Helse Nord RHF som etter helseforetaksloven har ansvar for å organisere egen virksomhet og fatte vedtak om å opprette helseforetak. Som påpekt i strategidokumentet, vil det være flere hensyn som måtte vurderes i en slik sammenheng – som pasientgrunnlag, medisinskfaglige og økonomiske hensyn.
Jeg er kjent med at Helse Nord RHF og Sametinget inngikk en samarbeidsavtale i mars 2022. Det går fram av avtalen at det skal avholdes felles møte mellom Sametingets politiske ledelse og styret i Helse Nord RHF ved starten av hver Sametingsperiode, der status og spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen settes på dagsorden. Videre går det fram at det skal være to årlige samarbeidsmøter mellom Sametinget og Helse Nord RHF, et møte på politisk/styreledernivå og et administrativt møte på direktørnivå. I tillegg avvikles møter ved behov når en av partene ber om det.
På bakgrunn av dette mener jeg at organiseringen av dagens spesialisthelsetjeneste er i tråd med de rammene som ILO-konvensjon nr. 169 setter, men jeg vil også avslutningsvis gjøre oppmerksom på at Sykehusutvalget, som skal utrede endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen, har som en del av sitt mandat å vurdere den samiske befolkningens innflytelse på tjenestetilbudet. Sykehusutvalget skal legge fram sin tilrådning innen 31. mars 2023.