Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til næringsministeren

Dokument nr. 15:910 (2022-2023)
Innlevert: 06.01.2023
Sendt: 09.01.2023
Besvart: 16.01.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Regjeringen hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050, er bl.a. lagt inn i tildelingsbrevet til Eksportfinansiering i Norge (Eksfin).
Kan statsråden konkretisere hva det nye prinsippet betyr for vurdering av støtte til prosjekter som har klimaeffekt, og hva prinsippet betyr i praksis for Eksfins vurdering av søknader om lån og garantier til petroleumsrelaterte prosjekter?

Begrunnelse

Selv om andelen har gått ned de siste årene, har det næringsrettede virkemiddelapparatet, blant andre Innovasjon Norge og Eksportfinansiering i Norge (Eksfin), fortsatt en betydelig andel petroleumsprosjekter i sin portefølje. Samtidig har næringsministeren varslet at virkemiddelapparatet skal vris tydelig i grønnere retning. I NFDs budsjettproposisjon for 2023 (Prop. 1 S (2022-2023)) står følgende:

"Regjeringen vil (...) innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050".

Det står imidlertid også at dette hovedprinsippet “ikke [er] til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen”. Det framgår imidlertid ikke av proposisjonen hva “gode petroleumsprosjekter” er.
Dette hovedprinsippet fremgår også av Eksfins tildelingsbrev for 2023, der det står at Eksfin skal prioritere “å utløse lønnsomme prosjekter som bidrar til økt eksport og grønn omstilling, bl.a. relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft”, og at “det skal være et hovedprinsipp at prosjekter som får finansiering, skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.”

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Omstillingen til et lavutslippssamfunn er vår tids største utfordring. Høsten 2022 skjerpet regjeringen norske utslippsmål, og vi har nå forpliktet oss til å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030 (sammenlignet med 1990). På noen få år skal hele norsk næringsliv endre seg mot et samfunn med lavere utslipp. Omstillingen vil kreve mye av bedriftene, men vil bringe med seg betydelige muligheter for grønn næringsutvikling. Det er viktig at også virkemiddelapparatet vårt støtter den grønne omstillingen. Derfor har regjeringen innført et nytt hovedprinsipp om «at prosjekter som mottar støtte fra virkemiddelapparatet skal ha en plass i omstillingsmålet mot 2030, og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050». Dette sender et klart signal til både virkemiddelapparatet og norsk næringsliv. Samtidig har regjeringen gjennomført konkrete tiltak for å sikre at det er tilstrekkelig kapital til grønne og lønnsomme prosjekter og har blant annet utvidet Eksfins mandat til å finansiere klimavennlige investeringer i Norge med eksportpotensial.
Dagens energikrise i Europa har plassert fossile energikilder i en kontekst av geopolitikk og forsyningssikkerhet. Selv om vi skulle ønske at omstillingen gikk fortere, ser det ut som fossile energikilder vil være nødvendig i årene fremover. Mye av kompetansen og infrastrukturen Norge har bygget opp i petroleumssektoren vil være sentral i det grønne skiftet. Gass er for eksempel en viktig innsatsfaktor i produksjon av blått hydrogen, som vil kunne bidra til å kutte klimagassutslippene. Hvordan vi konkret skal innrette virkemiddelapparatet best mulig for å oppnå en grønn omstilling krever at de ulike hensynene veies opp mot hverandre.
Disse avveiningene kommer til uttrykk i Eksfins virksomhet. Eksfin fremmer norsk eksport ved å gi lån og garantier til kjøpere av norske eksportvarer og -tjenester. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har gitt Eksfin beskjed om å prioritere «å utløse lønnsomme prosjekter som bidrar til økt eksport og grønn omstilling». Det vises også til det ovennevnte hovedprinsippet og at prosjektene skal støtte opp om målet om å øke eksport fra fastlandet med 50 pst. innen 2030. Det er Eksfin som, innenfor sitt handlingsrom, vurderer og tar beslutning om finansiering av enkeltsaker. Det gjøres nøye vurderinger av blant annet kredittverdighet, bærekraft, miljøforhold, sosiale forhold mv. Prosjekter i andre land som blir finansiert av Eksfin blir vurdert i henhold til landets forpliktelser til Paris-avtalen. Eksfin underlegger også prosjekter med et forventet høyt klimagassutslipp en særlig aktsomhetsvurdering samt ekstra oppfølgingstiltak og krav før endelig tilbud om finansiering eventuelt blir gitt. Eksfin kan ikke finansiere prosjekter knyttet til etablering av nye kullkraftverk eller prosjekter som gjelder utvidelse av, eller levetidsforlengelse av, eksisterende kullkraftverk og/eller termisk kullutvinning.
Representant Hansson viser til at andelen petroleumsprosjekter fremdeles er betydelig i det næringsrettede virkemiddelapparatet, selv om andelen har gått ned de siste årene. Eksponeringen mot olje og gass var i mange år helt dominerende, og ettersom det tar tid å fullføre prosjekter vil dette segmentet utgjøre en stor del av porteføljen i årene fremover. Fra Eksfins årsrapport for 2022 kommer det fram at prosjekter knyttet til fornybar energi utgjorde 40 prosent av nye garantier dette året, mens fornybar energi utgjorde 18 prosent av nye lån. Det forventes at andelen grønne prosjekter i Eksfins portefølje fortsetter å øke i årene som kommer.