Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:916 (2022-2023)
Innlevert: 07.01.2023
Sendt: 09.01.2023
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 23.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Kjenner statsråden til at overvåkningsteknologi fra de kinesiske hhv. statlig eide og delvis statlig eide selskapene Hikvision og Dahua blir brukt for å overvåke statlig, fylkeskommunale og/eller kommunale bygg og offentlig rom i Norge, og mener statsråden i så fall at dette utgjør en risiko for norsk sikkerhet?

Begrunnelse

Hikvision og Dahua er to globalt markedsledende selskaper innen overvåkningsteknologi. Hikvision er eid av den kinesiske staten, mens Dahua er delvis eid av den kinesiske staten. Begge er under sanksjoner i blant annet USA og Storbritannia. Dette er begrunnet i både etikk og sikkerhet. For det første er det blant annet kjent at Hikvisions teknologi blir brukt for å overvåke uigurer i interneringsleire i Xinjiang. Foreign Affairs Select Committee i det britiske underhuset går så langt som å hevde at Hikvisions kameraer “provide the primary camera technology used in the internment camps”. Hikvision er videre en hovedkilde for informasjon som fores inn i Kinas store database som mottar og lagrer informasjon om uigurer kalt Integrated Joint Operations Database. Hikvisions teknologi er med andre ord helt sentralt i det kinesiske regimets datadrevne undertrykkelse og systematiske og grove forbrytelser mot uigiurbefolkningen og menneskeheten.
Da britiske myndigheter i november 2022 forbød offentlige etater å ikke benytte Hikvision-kameraer for overvåkning av sine bygninger og lignende, var dette imidlertid hovedsakelig begrunnet i sikkerhet. USA har hatt sanksjoner mot selskapene siden 2019, men annonserte ytterligere innstramminger i november 2022. Også dette var begrunnet i at bruk av overvåkningsteknologien utgjorde en uakseptabel risiko for amerikansk nasjonal sikkerhet.
Selv om USA og Storbritannia ikke går veldig langt i å si nøyaktig hva slags risiko selskapene utgjør, er det naturlig å legge til grunn at det handler om frykt for kinesisk statlig overvåkning av britiske og amerikanske borgere og offentlige områder.
Senest på NHOs årskonferanse advarte NATOs generalsekretær mot å at allierte lar seg bli avhengige av kinesisk teknologi, og at dette kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko. Ettersom både Storbritannia og USA gjorde klare innstramminger i muligheten for Hikvision og Dahua å operere i de to landene så sent som november, er det naturlig å vurdere å gjøre tiltak også i Norge.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg besvarer spørsmålet, da nasjonal sikkerhet i sivil sektor ligger under mitt ansvarsområde.
Når det gjelder statlig, fylkeskommunale og/eller kommunale bygg og offentlig rom i Norge er det virksomheten som gjennomfører anskaffelsen som er ansvarlig for å vurdere risiko og ivareta kravet til forsvarlig sikkerhet. Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr. 1021 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Grunde Almeland for spørsmål knyttet til sikkerhetsgraderte anskaffelser.
EOS-tjenestene har belyst utfordringen med bruk av kinesisk teknologi i trussel- og risikovurderinger. I Risiko 2022 omtaler NSM at kinesisk dominans på verdensmarkedet innenfor enkelte teknologiområder utgjør en økende utfordring for å kunne ivareta forsvarlig sikkerhet. Kinesiske myndigheter har ifølge deres etterretningslov utstrakt anledning til å pålegge kinesiske virksomheter og enkeltpersoner å samarbeide med og utlevere informasjon til kinesisk etterretning. NSM legger til grunn at en stor del av kinesiskprodusert teknologi vil kunne benyttes som en plattform for innhenting av ulovlig etterretning til fordel for Kina. EOS-tjenestene fortsetter å følge utviklingen i trussel- og risikobildet.
Hvorvidt bruk av kameraovervåkningssystemer fra kinesiske leverandører utgjør en risiko for nasjonal sikkerhet, er avhengig av hvor de benyttes og hvordan systemene er satt opp. Dette er avgjørende for om kinesiske myndigheter kan få tilgang på data fra disse systemene eller ikke, og må inngå i virksomhetenes vurdering av risikoen.
Vi står i en mer sammensatt og usikker sikkerhetspolitisk situasjon enn vi har sett på mange år, og det internasjonale sikkerhetspolitiske klimaet påvirker Norge. Vi må forvente at situasjonen vil være slik fremover. Et risikobilde i stadig endring utfordrer oss, og vi må være forberedt på å revidere risikovurderinger og tiltak i takt med et stadig endret trussel- og risikobilde. Digitalisering og teknologiutvikling medfører økt effektivisering og fornyelse, men introduserer samtidig nye sårbarheter, avhengigheter og konsentrasjonsrisiko. Dette kan utnyttes av en trusselaktør og må derfor håndteres.
Regjeringen la frem for Stortinget i desember 2022 Meld. St. 9 (2022-2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Regjeringen vil følge opp meldingen, blant annet ved å vurdere hvordan vi kan få bedre oversikt over verdier, herunder teknologier, som kan ha betydning for vår nasjonale sikkerhet. Dette vil igjen danne et grunnlag for tilpassede virkemidler for å ivareta vår nasjonale sikkerhet.