Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1013 (2022-2023)
Innlevert: 15.01.2023
Sendt: 16.01.2023
Besvart: 23.01.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvordan vil regjeringen sikre et betydelig kraftoverskudd i Nord-Norge i forbindelse med elektrifisering av Melkøya?

Begrunnelse

Regjeringen skal ta stilling til Equinors planer om elektrifisering av Melkøya. Tiltaket er viktig for at Norge for fremtiden skal forbli en sikker leverandør av gass til 6,5 millioner husholdninger i Europa med lave karbonutslipp fra produksjonsprosessen. Prosjektet er viktig for utviklingen av offshore industri i Finnmark og Barentshavets muligheter for å erstatte russisk gass.
Samtidig vil elektrifisering av Melkøya med ensidig bruk av landstrøm dramatisk redusere kraftoverskuddet i landets nordligste prisområde. Dette vil kunne svekke den industrielle vekstkraften i Nord-Norge betydelig og samtidig øke strømprisen.
Det legges til grunn at regjeringen, i forbindelsen med vurderingen av søknaden fra Equinor, ser på alternativer som vil sikre og opprettholde det store kraftoverskuddet i Nord-Norge. Det vil være nyttig å vite om regjeringen konkret vurderer alternative energikilder som vind og gasskraftanlegg med ccs når Melkøya-søknaden vurderes.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Nord-Norge har i dag kraftoverskudd i et normalår, og har skilt seg ut som et lavprisområde i Norden den siste tiden som følge av en god ressurssituasjon og redusert overføringskapasitet ut av regionen. NVE publiserte høsten 2021 sin Langsiktige Kraftmarkedsanalyse. I rapporten antar NVE at kraftbalansen i Nord-Norge gradvis blir svekket fram mot 2040 som følge av nytt industriforbruk, økt kraftforbruk til petroleumsnæringen og elektrifisering av transportsektoren. Det antas at området i større grad vil trenge tilført energi gjennom økt import eller produksjon.
Regjeringen jobber målrettet for å legge til rette for mer kraftproduksjon, mer nett og sikre at folk og industri skal ha rikelig tilgang på ren kraft. I april 2022 gjenåpnet regjeringen konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land etter at regjeringen Solberg stoppet all behandling av slike konsesjonssaker i 2019. Den storstilte satsingen på havvind vil også bidra til betydelig ny kraftproduksjon inn i det norske systemet. Regjeringens forslag om en betydelig styrking av energimyndighetene vedtatt i statsbudsjettet for 2023 støtter opp under arbeidet med raskere behandling av søknader om utbygging av kraftproduksjon og nett. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å legge til rette for mer utbygging av kraftproduksjon og nett i Finnmark og resten av landet for øvrig.
Rettighetshaverne har over flere år planlagt Snøhvit Future-prosjektet. Prosjektet innebærer økt gassproduksjon fra Snøhvitfeltet og en omlegging av energiforsyningen på LNG-anlegget fra gassturbindrevne generatorer til kraft fra nettet. Prosjektet forventes å bidra til å forlenge driften av Hammerfest LNG til 2040. Selskapene har de siste årene vurdert ulike alternativer til drift med kraft fra nettet, herunder karbonfangst- og lagring på gassturbinene og ulike kombinasjoner av kraft fra nettet og karbonfangst- og lagring. Rettighetshaverne har lagt bort disse alternativene fordi de hadde høyere tiltakskostnader enn drift med kraft fra nettet.
Rettighetshaverne på Snøhvitfeltet tok i desember 2022 investeringsbeslutningen og leverte endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvit Future-prosjektet til Olje- og energidepartementet. Prosjektet som ligger til grunn for de endrede utbyggingsplanene er omlegging til kraft fra nettet. De endrede utbyggingsplanene er til behandling i departementet.