Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1021 (2022-2023)
Innlevert: 16.01.2023
Sendt: 16.01.2023
Besvart: 23.01.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Finnes det i dag etablert praksis eller regler som gjør at en leverandør som har teknologi fra selskapene Hikvision og Dahua i sin underleverandørkjede er utelukket fra å delta i en sikkerhetsgradert anskaffelse av den art som gir leverandør tilgang til skjermingsverdig objekt eller infrastruktur?

Begrunnelse

Flere norske private sikkerhetsselskaper tilbyr overvåkningsteknologi fra det kinesiske statlig eide selskapet Hikvision. Sammen med det delvis statlig eide selskapet Dahua, er Hikvision markedsledende globalt innen overvåkningsteknologi og overvåkningskameraer. Det er avslørt både at selskapene har tvilsom sikkerhet. Eksempelvis skal den italienske kringkasteren RAI i mai 2021, ifølge Teknisk ukeblad («Overvåkningsutstyr som er forbudt i store deler av verden, selges åpent i Norge» 17.2.22), ha dokumentert at kameraer fra Hikvision automatisk åpnet kommunikasjonskanaler til adresser i Kina. I 2017 skal det amerikanske Homeland Security sin Industrial Control System CERT ha funnet en bakdør i koden knyttet til Hikvisions kameraer. Dette kommer i tillegg til at selskapet er helt sentralt når det gjelder grove menneskerettighetsbrudd mot uigurene i Xinjiang. Avslutningsvis vil jeg trekke fram at kinesiske virksomheter, ifølge Nasjonal sikkerhetsmyndighet, i stor grad kan pålegges å utlevere informasjon til kinesisk etterretning, og at man derfor må regne med at informasjon og observasjoner tilgjengelig for det kinesiske firmaet kan tilkomme kinesisk etterretning. Både Storbritannia og USA vedtok i november 2022 sterke begrensninger i selskapenes anledning til å operere i landene, med argumenter om at selskapenes overvåkning utgjorde en trussel mot nasjonal sikkerhet. I sum mener vi at det er viktige problemstillinger knyttet til sikkerhet, personvern og etikk ved bruk av selskapenes teknologi i Norge. Med dette spørsmålet ønsker vi å fokusere på sikkerhetsaspektene, og finne ut av om det er slik at disse selskapenes teknologi er kategorisk utelukket fra å overvåke skjermingsverdige objekter, eller om det er noe som blir vurdert fra sak til sak når det inngås sikkerhetsavtale mellom oppdragsgiveren og leverandøren.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Sikkerhetslovens bestemmelser om sikkerhetsgraderte anskaffelser vil kunne medføre at bestemte leverandører kan bli utelukket fra å delta i en anskaffelse. Ved sikkerhetsgraderte anskaffelser til skjermingsverdig objekt eller infrastruktur må det iverksettes tiltak slik at anskaffelsene gjennomføres med et forsvarlig sikkerhetsnivå. Det er virksomheten som gjennomfører anskaffelsen som er ansvarlig for å vurdere risiko og ivareta kravet til forsvarlig sikkerhet. Vurdering av risiko omfatter også risiko i egne leverandørkjeder.
Sikkerhetsloven har også mekanismer for kontroll av selskaper som skal leverandørklarerers. Dette kravet stilles blant annet der leverandøren kan få elektronisk tilgang til objekter eller infrastruktur klassifisert KRITISK eller MEGET KRITISK. Her vil NSM ha mulighet til å avslå en klareringssøknad dersom ikke leverandøren anses som sikkerhetsmessig skikket.
Sikkerhetsloven åpner for at eier av skjermingsverdig objekt eller infrastruktur, gjennom risikovurderinger som nevnt over, vil kunne utelukke produkter og leverandører som kommer fra land vi ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med. Dette innebærer at selskaper med kinesisk eierskap vil kunne utelukkes dersom det er nødvendig for at sikkerheten i anskaffelsen skal være forsvarlig.
Det vises også til svar på spørsmål nr. 916 til skriftlig besvarelse fra representanten.