Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1125 (2022-2023)
Innlevert: 24.01.2023
Sendt: 25.01.2023
Besvart: 01.02.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Nå får tros- og livsynssamfunn som er registrert i frivilighetsregisteret strømstøtte frem til 1. juli. Den Norske Kirke er ikke registrert i frivillighetsregisteret og mottar nå heller ingen annen strømstøtte fra staten. Noen fellesråd i kommuner med god råd får støtte, mens andre ikke får noe. Det fremgår imidlertid av Grunnloven § 16 siste punktum at "Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje."
Kan statsråden godtgjøre at en slik forskjellsbehandling ikke er i strid med Grunnloven § 16?

Begrunnelse

Skyhøye strømpriser har ført til at kirker har blitt nødt til å redusere aktivitet og til og med stenge flere steder. Dette gjør at folk som har gått i sin lokale kirke gjennom hele livet plutselig mister tilbudet. Det er også eksempler på at stengte kirker gjør at begravelser må gjennomføres i en kirke avdøde ikke har noe forhold til.
Et konkret eksempel er fra Sel i Gudbrandsdalen. Der har de ekstraordinære strømutgiftene kombinert med svak kommuneøkonomi ført til at to kapell og en kirke i kommunen må stenge ned på vinteren. I tillegg kuttes klokkerstillingen og diakonstillingen for å spare penger. Dette illustrerer med tydelighet at det mange steder ikke nytter at statsråden peker på kommunene. Bare det at regjeringen bevilget en ekstra støtte for å holde kirkene varme i julen, viser at kommunene alene ikke har nok til å møte denne strømpriskrisen. Det er merkelig at Den Norske Kirke nå flere steder blir det eneste trossamfunnet uten strømstøtte.
Støtten til andre trossamfunn reguleres av trossamfunnsloven § 3 tredje ledd. Der heter det at "Satsen for tilskudd per medlem skal om lag svare til statens og kommunenes tilskudd til Den norske kirke per medlem. Satsen reguleres årlig i samsvar med endringer i statens tilskudd til rettssubjektet Den norske kirke og kommunenes driftstilskudd til Den norske kirke, og ut fra tallet på medlemmer i Den norske kirke". Det er derfor en tydelig sammenheng mellom finansieringen av Den Norske Kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Når strømstøtten varierer så betydelig kan grunnlovens prinsipp om lik støtte bli utfordret.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Tilskot til bygging, drift og vedlikehald av kyrkjebygg er regulert i lov om trus- og livssynssamfunn § 14 om finansiering av Den norske kyrkja. Lova slår fast at kommunen gjev tilskot til kyrkja si verksemd lokalt, irekna tilskot til drift av kyrkjebygga. Tilskotet skal sikre at bygga blir haldne i forsvarleg stand og at dei kan nyttast til gudstenester og kyrkjelege handlingar. Staten gjer rammetilskot til Den norske kyrkja til prestestillingar og sentral og regional administrasjon, medan kommunane på si side gjer tilskot til andre typar stillingar og dekking av administrative utgifter. Auka straumutgifter for fellesråda bør i utgangspunktet føre til eit høgare tilskot frå kommunen og dekkast på den måten. .
Eg meiner det er svært uheldig at ein einskilde stader må stenge kyrkjer eller sette temperaturen så kraftig ned at dei i prinsippet ikkje kan brukast til vanleg aktivitet. Kyrkjene er til for folk og til for å brukast. Særleg i den tida vi lever i, etter ein langvarig pandemi og i ei dyrtid der mange kan streve, er det ekstra viktig at kyrkjene er opne. Særleg er det viktig å kunne oppretthalde tilbodet kyrkja har for barn og unge og andre sårbare grupper. Eg er klar over at mange kommunar må prioritere omsynet til kyrkjene opp mot andre viktige tenester. Det er derfor viktig at kommunane gjer avvegingane og eg legg til grunn at kommunane, saman med fellesråda, finn løysingar lokalt. I fjor sende eg brev til alle kommunane om dette.
Eg har god dialog med Den norske kyrkja og med KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, om straumprisspørsmålet. KA har sendt ut ei stor undersøking til alle fellesråd med mål om å kartleggje den faktiske situasjonen for fellesråda og sokna. Frå undersøkinga vil det mellom anna komme fram i kor stor grad kommunane har vore villige til å dekkje auka straumutgifter og kva for tiltak fellesråda har gjort for å spare straum. Når undersøkinga er summert opp i slutten av februar, vil vi vite meir konkret om korleis situasjonen er for fellesråda i heile landet. Med bakgrunn i faktiske tal kan vi betre vurdere det eventuelle behovet for tiltak for å avhjelpe Den norske kyrkja med støtte til straumutgifter.