Begrunnelse

Skyhøye strømpriser har ført til at kirker har blitt nødt til å redusere aktivitet og til og med stenge flere steder. Dette gjør at folk som har gått i sin lokale kirke gjennom hele livet plutselig mister tilbudet. Det er også eksempler på at stengte kirker gjør at begravelser må gjennomføres i en kirke avdøde ikke har noe forhold til.
Et konkret eksempel er fra Sel i Gudbrandsdalen. Der har de ekstraordinære strømutgiftene kombinert med svak kommuneøkonomi ført til at to kapell og en kirke i kommunen må stenge ned på vinteren. I tillegg kuttes klokkerstillingen og diakonstillingen for å spare penger. Dette illustrerer med tydelighet at det mange steder ikke nytter at statsråden peker på kommunene. Bare det at regjeringen bevilget en ekstra støtte for å holde kirkene varme i julen, viser at kommunene alene ikke har nok til å møte denne strømpriskrisen. Det er merkelig at Den Norske Kirke nå flere steder blir det eneste trossamfunnet uten strømstøtte.
Støtten til andre trossamfunn reguleres av trossamfunnsloven § 3 tredje ledd. Der heter det at "Satsen for tilskudd per medlem skal om lag svare til statens og kommunenes tilskudd til Den norske kirke per medlem. Satsen reguleres årlig i samsvar med endringer i statens tilskudd til rettssubjektet Den norske kirke og kommunenes driftstilskudd til Den norske kirke, og ut fra tallet på medlemmer i Den norske kirke". Det er derfor en tydelig sammenheng mellom finansieringen av Den Norske Kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Når strømstøtten varierer så betydelig kan grunnlovens prinsipp om lik støtte bli utfordret.