Skriftlig spørsmål fra Kristoffer Robin Haug (MDG) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1147 (2022-2023)
Innlevert: 25.01.2023
Sendt: 26.01.2023
Besvart: 31.01.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Kristoffer Robin Haug (MDG)

Spørsmål

Kristoffer Robin Haug (MDG): Hvordan jobber kunnskapsministeren med å følge opp anbefalingene om fleksibel skolestart i NOUen “Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO”?

Begrunnelse

I 2019 ble det lagt frem en ny NOU “Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO”. Her vies det oppmerksomhet til dette med fleksibel skolestart – en praksis som for tiden er mindre benyttet enn tidligere, og mindre benyttet i Norge enn i andre land.
I NOUen skrives det blant annet:

"Vi vil derfor gi kommunene mulighet til å prøve ut modeller for fleksibel skolestart. Aktuelle temaer for utprøvingene kan være unntak fra bestemmelsen om krav til sakkyndig vurdering, forsterket samarbeid mellom barnehage, skole og foreldre, fleksibel bruk av personale mellom barnehage og skole, rutiner og praksis for samarbeid mellom barnehager og skole og ulike modeller for tidspunkt og praksis rundt barnets skolestart."

Løsningen med at utsatt skolestart kan kunne gis uten en sakkyndig vurdering (altså at det holder i seg selv at barnet er født sent på året og foreldrene ønsker et års utsettelse), har det vært praksis for tilbake i tid. Det er en praksisendring som potensielt kan igangsettes raskt, kan spare kostnader og byråkrati og som kan forenkle prosessen for foreldrene.
I årene etter NOUen har problemstillingen kommet opp med jevne mellomrom. Eksempelvis ble det løftet i en artikkel i Aftenposten Torsdag 23. september, 2021. I denne artikkelen fremgår det at foreldre med barn født sent på året frarådes fra å søke om utsatt skolestart, bla. fordi de sjelden vinner frem med ønsket sitt.
Det å gjøre det lettere å starte senere for de som har behov for det kan gi dem tiden de trenger for å modnes og lykkes godt senere i livet.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg er opptatt av at alle elever skal få en god og trygg skolestart og at overgangen fra barnehage til skole skal være forutsigbar og tilrettelagt med utgangspunkt i elevens behov. Overordnet del av læreplanverket slår fast at lærerne må følge elevenes utvikling og gi dem støtte tilpasset deres alder, modenhets- og funksjonsnivå.
I Norge er utgangspunktet at barn starter i grunnskolen det kalenderåret de fyller seks år. Opplæringsloven åpner likevel for at barn unntaksvis kan starte på skolen ett år senere eller ett år tidligere. Det følger av loven at barn har rett til å utsette skolestarten ett år dersom det etter sakkyndig vurdering er tvil om barnet har kommet tilstrekkelig langt i utviklingen sin til å starte på skolen, og foreldrene krever det. Kommunen kan i særlige tilfeller vedta å utsette skolestarten ett år etter en sakkyndig vurdering og med samtykke fra foreldrene. Loven åpner for at kommunen, etter sakkyndig vurdering, kan la et barn starte ett år tidligere på skolen dersom foreldrene søker om eller samtykker til det, og barnet har blitt fem år innen 1. april.
I NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp vurderte Stoltenberg-utvalget fleksibel skolestart som et eventuelt tiltak. Utvalget vurderte seks ulike modeller for fleksibel skolestart, inkludert å opprettholde dagens ordning. Flertallet i utvalget foreslo å opprettholde dagens ordning. I høringen støttet flertallet også å opprettholde dagens ordning.
Regjeringen Solberg la fram Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som blant annet omtaler NOU 2019: 3. Ett av tiltakene i Meld. St. 6 (2019-2020) var å gi kommunene mulighet til å prøve ut nye modeller for fleksibel skolestart. Utdanningsdirektoratet fikk i 2019 i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å invitere kommuner til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart. Det var bare Trondheim kommune og Kristiansand kommune som ønsket å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart, selv etter utvidet søknadsfrist. Kommunene valgte å gjennomføre utprøvingen innenfor dagens regelverk og de rapporterer derfor ikke til nasjonale utdanningsmyndigheter om resultatene.
Etter planen vil departementet senere i vår sende over en lovproposisjon til Stortinget med forslag til en ny opplæringslov. Tidlig eller utsatt skolestart kan påvirke hele skoleløpet til barnet, og det er viktig at reglene ivaretar barnet på en god måte. Jeg er derfor glad for at vi har hatt en grundig høring av hvilke regler vi bør ha for tidlig og utsatt skolestart, og at vi har fått en rekke nyttige innspill. Vi jobber nå med oppfølgingen av høringen, og vi vil i proposisjonen som sendes over til Stortinget, komme med vår vurdering av hvilke regler vi bør ha for tidlig og utsatt skolestart, inkludert spørsmålet om det bør stilles krav om sakkyndig vurdering for slike vedtak.