Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1169 (2022-2023)
Innlevert: 26.01.2023
Sendt: 30.01.2023
Besvart: 02.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Kva er status for arbeidet med å nå måla som vart sette i handlingsplanen for kliniske studie 2021-2025, og korleis vil statsråden sikre at målet om 15 prosents årlig auke i kliniske studie blir nådd, sett i lys av at sjukehusøkonomien er strammare og det ikkje er løyvd øyremerka midlar til dette formålet?

Begrunnelse

I januar 2021 la Solberg-regjeringen fram en handlingsplan for kliniske studier, som presenterte en rekke mål for bruk av kliniske studier i norsk helsevesen frem mot 2025. I planen ble det blant annet fastsatt en målsetning om at minst 5 prosent av pasienter i spesialisthelsetjenesten skal delta i kliniske studier. I tillegg ble det satt ni overordnede målsetninger, som blant annet skulle sikre økte muligheter for deltakelse i kliniske studier for pasientene, samt styrket samarbeid mellom tjenesten, næringslivet og internasjonale aktører. Generelt skulle helsevesenet rustes for kliniske studier, gjennom styrket infrastruktur, kunnskap og kompetanse.
Likevel vet vi at handlingsplanens mål om en 15 % økning i kliniske studier per år ikke ble nådd i fjor. Det samme målet, altså 15 % økning, er satt i oppdragsbrevet til sykehusene for 2023, selv om det ikke er satt av øremerkede midler til dette og sykehusøkonomien er enda strammere i år. I statsrådens sykehustale i 2023 uttrykte hun behov for å kutte i budsjettene til sykehusene. Statsrådens beskjed var at sykehusene må «se på hva vi skal slutte med å gjøre». Arbeidet med kliniske studier er ofte assosiert med merarbeid og økte ressurser frem til studiene er etablert. Usikkerhet i oppstartsfasene krever handlingsrom og fleksibilitet for klinkerne som er involvert i studien, noe som erfaringsmessig blir nedprioritert i trange sykehusbudsjetter.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Vår felles helse- og omsorgstjeneste står i krevende tider, hvor et mindre økonomisk handlingsrom og knapphet på helsepersonell gjør seg gjeldene. En lærdom fra pandemien er betydningen av kunnskap i møte med krevende tider. Kliniske studier bidrar til økt kunnskap om effekt og sikkerhet av behandlingsmetodene som tilbys, og er et virkemiddel for å nå helsepolitiske mål om mer bærekraftige og likeverdige tjenester av god kvalitet. Slike studier er dessuten en forutsetning for beslutning om en metode skal tas i bruk, eller fases ut. Med andre ord – et grunnlag for å vurdere hva vi skal slutte med å gjøre. Derfor er handlings-planens visjon om integrasjon av klinisk forskning i all pasientbehandling og klinisk praksis så viktig.
Stortingsrepresentanten etterspør status for oppfølgingen av den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier, sett i lys av en strammere sykehusøkonomi. Det er viktig at tjenesten prioriterer forskning og kunnskapsutvikling også når budsjettene er trangere. Men det er ikke riktig som representanten skriver, at det ikke øremerkes midler til kliniske studier. Stortinget har over flere år bevilget midler til nasjonale kliniske behandlingsstudier gjennom et øremerket tilskudd til program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. Med nasjonal handlingsplan for kliniske studier tildeles årlig 30 mill. kroner til NorTrials, et offentlig-privat partnerskap mellom helsenæringen og spesialisthelsetjenesten for å øke tilgjengeligheten av industrifinansierte kliniske studier for norske pasienter. I oppfølgingen tildeles i tillegg midler til sentral infrastruktur for å stratifisere norske pasienter til enten kliniske studier eller etablert behandling, basert på presisjonsdiagnostikk. Videre tildeles midler til Forskningssentre for klinisk behandling gjennom Forskningsrådet. Disse sentrene bidrar til en kraftsamling av fagmiljøer og ressurser, som kommer pasientene til gode gjennom flere muligheter for å delta i utprøving av ny behandling.
Det jobbes systematisk for å øke omfang og kvalitet på kliniske studier i Norge. Da må vi også få helsenæringen til å legge sine kliniske studier til norske sykehus, og det jobbes godt både i helsetjenesten og i helsenæringen for å få flere studier tilgjengelige for norske pasienter. Statens legemiddelverk har nylig publisert statistikk som viser en kraftig økning i omsøkte legemiddelutprøvinger. Den største økningen, på hele 57 pst. fra 2020 til 2022, ser vi på studier initiert av helsenæringen, hvilket betyr at den store laginnsatsen fra blant andre NorTrials, helsenæringen, fagmiljøene og pasientene – nå gir resultater. Slike studier gir ikke bare pasientene tilgang til nye behandlingsmuligheter, de gir også muligheter for å bygge kompetanse og attraktive fagmiljøer. I tillegg kan slike studier gi store besparelser i legemiddelkostnader for tjenestene våre. Kliniske studier bør være en del av løsningen på hvordan vi kan få mer bærekraftige tjenester.
Jeg kan forsikre stortingsrepresentanten om at vi er tett på oppfølgingen av handlingsplanen og de nasjonale målsettingene vi har satt for aktiviteten. Det stemmer at de regionale helseforetakene ikke nådde det ambisiøse målet om 15 pst. økning i antall kliniske behandlingsstudier fra 2020 til 2021. Det betyr ikke at vi ikke skal holde fast ved målet for perioden om en dobling i antall kliniske behandlingsstudier. Jeg håper den positive utviklingen i antall søkte legemiddelstudier i fjor er starten på en trend og at langt flere kliniske studier blir gjort tilgjengelig for pasienter i hele landet, innenfor alle fagområder. Nærmere sommeren får vi tallene fra sykehusenes gjennomføring av kliniske behandlingsstudier i fjor.