Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvordan vil statsråden sikre at kraft fra kommende havvindprosjekter kan benyttes til gjennomføring av klimatiltak i prosessindustrien, der utslippene er størst?

Begrunnelse

Når det endelig skal bygges havvind på Sørlige Nordsjø 2, så er dette sårt trengt fornybar strøm til fastlandet i Norge.
I desember gjorde Statnett det kjent at de anbefaler at Sørlige Nordsjø 2 bygges med tilknytning i Agder.
Det betyr at ny strøm fra havvind på Sørlige Nordsjø 2 ikke gjøres tilgjengelig for de største utslippspunktene i fastlandsindustrien i Norge, om ikke stamnettet mellom Agder og Grenland raskt oppgraderes.
Kraftbehovet ved rene klimatiltak i industrien i Grenland er beregnet til minst 7 twh. De siste tre årene er det knapt gitt konsesjoner til kraftproduksjon overhode.

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har en ambisjon om å innen 2040 tildele arealer med potensial for 30 000 MW havvindproduksjon på norsk sokkel. Dette tilsvarer nesten like mye kraftproduksjon som hele det norske vannkraftsystemet i dag. De første prosjektene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord vil bygges med radialer til fastlandet og sørge for betydelige mengder ny kraft inn i kraftnettet på land.
Første fase av Sørlige Nordsjø II vil tildeles med kapasitet på 1 500 MW, og vil produsere om lag 7 TWh kraft i året. Statnett har pekt på Kvinesdal som det mest egnede tilknytningspunktet for første fase av Sørlige Nordsjø II. Dersom kraften føres i land til dette området vil det bidra positivt til krafttilgangen i Sør-Norge, noe som også vil komme industrien i dette området til gode.
Den neste runden med utlysning av areal til havvind er planlagt i 2025. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider nå sammen med en direktoratsgruppe med å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. I dette arbeidet ser NVE på arealer i alle de norske havområdene. Arbeidet skal leveres i slutten av april og vil legge grunnlaget for en utbygging av havvind som kan bedre krafttilgangen i hele Norge.