Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1184 (2022-2023)
Innlevert: 30.01.2023
Sendt: 30.01.2023
Besvart: 08.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden legge frem dokumentasjon på hvilken effekt forbudet mot alkoholreklame har og kan hun redegjøre for hva denne aksjonen fra Helsedirektoratet mot en lovlig næring har kostet?

Begrunnelse

I en rekke avisoppslag har vi lest om hvordan det som oppfattes som et «kommunikasjonpoliti» i Helsedirektoratet har sendt varsler til opp mot over 100 bryggeri og leverandører for brudd på reklameforbudet.
Senest i Ba der 7 Fjell har mottatt over 40 sider med skjermdumper fra sosiale medier der direktoratet bryggerier har brutt regelverket.
Dette skaper mye fortvilelse og frustrasjon hos stolte lokale produsenter som utøver kvalitetshåndverk og formidler norsk kultur og tradisjon.
Ulike helseministre har måtte svare for denne forbudspolitikken som er unik for Norge og direkte næringsfiendtlig. Dessverre som man ser er heller ikke denne helseministeren villig til å gjøre noe med reglene ifølge svar på andre skriftlige spørsmål.
Da regelverket oppleves som svært rigid og disse oppslagene om «kommunikasjonspolitikk» i Helsedirektoratet vekker sterke reaksjoner landet rundt er det andre ting som det også er interessant å få svar på i denne sammenheng.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: I Norge har vi hatt et forbud mot alkoholreklame siden 1975. Forbudet har både en etterspørselsreduserende og en holdningsskapende begrunnelse. Det skal hindre påvirkning som fører til økt etterspørsel og hindre alminneliggjøring av alkoholholdig drikk. Forbudet skal opprettholde forståelse i befolkningen om at alkoholholdig drikk ikke er en ordinær vare, men et rusmiddel som kan medføre skader og problemer for den som drikker, tredjepersoner og samfunnet generelt. Videre skal forbudet synliggjøre at det av denne grunn er behov for særskilt regulering av slik drikk.
Reklameforbudet er en del av en bred og helhetlig virkemiddelpakke som skal bidra til å begrense alkoholkonsum og derigjennom redusere skader og problemer som følge av alkoholbruk. Det foreligger god dokumentasjon på at forbud mot alkoholreklame har en effekt på forbruket av alkohol i befolkningen. Forbudet mot å reklamere for alkohol er ansett som et av de best dokumenterte og effektive tiltakene når det gjelder å begrense alkoholbruk og skader som følge av slik bruk. Reklameforbud er en tydelig anbefaling fra Verdens helseorganisasjon.
I den nyeste utgaven av «Alcohol, No ordinary commodity» fra 2023, er ny kunnskap og dokumentasjon om reguleringer av alkoholreklame gjennomgått. Gjennomgangen viser at dokumentasjonen på reklameforbudets effekt er styrket, og at markedsføring av alkohol framskynder alkoholdebut for unge og øker konsumet blant dem som allerede drikker. Studier som er gjort av alkoholreklame på digitale medier viser tilsvarende effekt, og antyder samtidig at reklame i digitale medier kan være et mer kraftfullt virkemiddel. Det er også gjennomført effektstudier av det norske reklameforbudet som viser 7 prosent nedgang i salg av alkohol etter innføringen av reklameforbudet i 1975.
Flere land opplever utfordringer med alkoholreklame generelt, og spesielt på sosiale/digitale medier, og de ser derfor til Norges lovgivning innen området. Det anses som en styrke at vår lovgivning også dekker sosiale/digitale medier.
Når det gjelder Helsedirektoratets tilsyn, følger det direkte av alkoholloven § 9-3 at Helsedirektoratet skal føre tilsyn med at reklameforbudet overholdes. Tilsynsarbeidet er viktig for å sikre etterlevelse av reklameforbudet. Som ansvarlig tilsynsorgan må Helsedirektoratet selv løpende vurdere hva slags tilsyn det er behov for. Tilsynet som har vært gjennomført er slik sett ikke noen særlig «aksjon» fra Helsedirektoratet, men en del av deres løpende tilsynsarbeid.