Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1214 (2022-2023)
Innlevert: 01.02.2023
Sendt: 02.02.2023
Besvart: 14.02.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringen og Statsråden påstår ofte at den norske strømstøtteordningen er den beste og kraftigste som finnes, og at det ikke er behov for noen endringer eller forbedringer. Tall på energistøtte fra EU derimot, viser at Norge kommer langt nede på listen over størrelse og styrke på energistøtteordninger målt mot BNP, og også mot befolkningstall. Mange andre land, som Tyskland, bistår også næringslivet.
Mener regjeringen fremdeles at den norske modellen er best og sterkest, og at næringslivet heller ikke skal få hjelp framover?

Begrunnelse

Norge gir mindre i strømstøtte som andel av BNP enn andre land i Europa. Det viser tall fra tenketanken Bruegel i Brussel.
Tyskland bruker 264 milliarder Euro på energistøtteordninger (7 % av BNP), mens Norge bruker 8,1 milliarder Euro (2 % av BNP). Justert for folketall bruker Norge under halvparten av Tyskland, med sine 83,2 millioner Tyskere mot 5,4 millioner Nordmenn.
Til forskjell fra andre land som bruker mer både målt mot BNP, og mot folketall, så tjener Norge store penger på dagens høye energipriser, mens andre land tar opp store lån for å bistå befolkning og næringsliv. Noe som gjør at Norges strømstøttemodeller fremstår enda mer merkelig og dårlig begrunnet.
https://www.bruegel.org/dataset/national-policies-shield-consumers-rising-energy-prices

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge har en svært omfattende strømstøtteordning til husholdninger og kommer godt ut i sammenlikning med andre lands ordninger av flere grunner. For det første, var Norge I europeisk sammenheng tidlig ute med å innføre en såpass omfattende strømstøtteordning. Mange europeiske land brukte vesentlig lenger tid på å innføre slike ordninger. Norge innførte for eksempel sin strømstøtteordning i 2021, mens Tyskland først vil innføre sin i mars 2023. For det andre har vi en ordning som gjelder for hele året. Det er store forskjeller i tidsavgrensningen til de ulike ordningene. I flere land gjelder kun tiltakene i noen måneder, mens i andre land gjelder de for lengre perioder. For det tredje har vi en omfattende ordning. I motsetning til Norge, har ikke de fleste land en såkalt «strømstøtteordning» for husholdninger, slik som i Norge. Det skyldes blant annet at europeiske husholdninger bare bruker en liten andel strøm sammenliknet med norske husholdninger, men også at virkemidlene rettes mot ulike grupper av forbrukere. I de fleste europeiske land består derfor støtteordningene av ulike midlertidige og kortvarige tiltakspakker.
Stønadsordningen for husholdninger ble innført i desember 2021. Når den månedlige gjennomsnittlige kraftprisen overstiger 70 øre per kWh, dekker staten en prosentandel over denne prisen (90 pst. jan.-mars, 80 pst. apr.-sep., 90 pst. okt.-des.). Husholdninger kan motta støtte for et månedlig forbruk opp til 5 000 kWh. Jeg mener stønadsordningen er en velfungerende ordning som har vært svært viktig for mange husholdninger og som står seg godt i internasjonale sammenligninger.
Flere andre europeiske land har egne støtteordninger til husholdninger som tiltak mot høye energipriser. Et av disse landene er Tyskland, som representanten viser til. I Tyskland er det to forskjellige støtteordninger for husholdninger, en for gass og en for strøm. For å oppnå full gevinst av støtteordningene, må husholdningene redusere sitt gass- og strømforbruk. Avhengig av hvor mye den enkelte husholdning reduserer forbruket og hvor høy kontraktsprisen på gass er, står tyske husholdninger trolig overfor en pris på gass i området 120 – 180 øre per kWh. Støtteordningen for strøm fungerer på samme måte, men er noe svakere. Her er taket i ordningen satt til om lag 4 kroner per kWh for inntil 80 pst. av fjorårets forbruk.
Utbetalt støtte som andel av BNP er ikke godt egnet til å sammenlikne støtteordninger mellom land, for eksempel mellom Tyskland og Norge. BNP per innbygger er betydelig høyere i Norge enn i Tyskland, som derfor vil tilsi at ellers like ordninger vurderes svært ulikt i en slik sammenligning. Det er også svært ulikt hvilke tiltak som tas inn i slike internasjonale sammenligninger av energitiltak. Det relevante sammenligningsgrunnlaget er hvilke energipriser husholdningene står overfor etter at støtteordninger er hensyntatt. Slik sett har Norge, som vi flere ganger har påpekt, en svært gunstig strømstønadsordning. Det er også Samtidig er verdt å nevne at Norge har hatt strømstønadsordningen siden 2021, mens Tyskland først har fått på plass sin strømstøtte nå i 2023.
Jeg vil legge til at Norge også har en rekke andre tiltak utover stønadsordningen til husholdningene. Regjeringen har blant annet innført egne støtteordninger for landbruket og frivillige organisasjoner, gjennomført en økning i bostøtten og økt stipendet til studenter. Regjeringen har også fått på plass endringer i grunnrenteskatten for vannkraft, som gjør at kraftbransjen enklere kan tilby fastprisavtaler enn det som tidligere har vært praktisk mulig. Dermed kan bedrifter som ønsker økt forutsigbarhet rundt sine strømkostnader ha en reell mulighet til å sikre seg dette.