Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1225 (2022-2023)
Innlevert: 02.02.2023
Sendt: 03.02.2023
Besvart: 10.02.2023 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva legger statsråden i begrepet «total makeover» av forsknings- og høyere utdanningssektoren, og hvordan vil statsråden sørge for at en gjennomgang av forskningspolitikken blir helhetlig dersom det samtidig skal gjøres endringer underveis på sentrale områder?

Begrunnelse

Ved inngangen til året oppsummerte statsråden for forskning og høyere utdanning sitt arbeid med sektoren som en «total makeover», og varslet flere større endringer i tiden framover. Det siste året har statsråden kastet styret i Forskningsrådet, innført studieavgift for studenter utenfor EU/EØS og varslet strammere økonomiske tider for forskning og høyere utdanning. Samtidig har det blitt levert flere rapporter om viktige saker for sektoren, som også er omtalt i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) som Stortinget har til behandling.
I LTP varsles det også en større gjennomgang av forsyningssystemet som skal munne ut i en stortingsmelding. Regjeringen skriver at denne skal basere seg på en gjennomgang av Forskningsrådet, men også se de forskningutøvende sektorene i sammenheng med hverandre og med NFR sine funksjoner. Som regjeringen selv skriver, påvirker endringer i de forskningsutførende sektorene Forskningsrådet og samspillet mellom rådet og sektorene. Dette gir grunn til å se helhetlig på sektoren.
Likevel vil regjeringen sette i gang endringer i sektoren før denne helhetlige gjennomgangen er tatt, fordi enkelte tema er «modne for tiltak». Dette inkluderer ifølge regjeringen områder som internasjonalt samarbeid, FoU i næringslivet og koordinering av forskningspolitikk, som er sentrale områder av forskningspolitikken i dag.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: I tråd med ambisjonene for å styrke norsk som fagspråk vil jeg først presisere at jeg bruker begrepet «ekstrem oppussing». Ekstrem oppussing handler kort og godt om at vi må forenkle, gi tillit og ansvar til sektoren, og bruke ressursene til norske skattebetalere mer effektivt. Vi kan ikke lenger bare øke bevilgningene over statsbudsjettet.
Oppussingen er en kombinasjon av helt nødvendige opprydninger etter store byggeprosjekter i sektoren som hadde gått over stokk og stein og en storrengjøring i Forskningsrådet. Fellesnevneren her er at oppussingen handler om å fikse det som ikke fungerer. Og det som ikke fungerer er altså styringen av forskningsmidlene – ikke forskningen som sådan.
I tillegg har vi varslet flere nye meldinger; utsynsmeldingen, profesjonsmeldingen, fagskolemeldingen og meldingen om forskningssystemet. I tillegg kommer det nytt opptakssystem og et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Samlet kvalifiserer det til begrepet «ekstrem oppussing».
Vi skal ha en gjennomgang av forskningssystemet som helhet. Vi skal jobbe kunnskapsbasert og åpent med dette. Men det vil være uansvarlig at helt nødvendige endringer blir satt på vent fordi vi skal ha en gjennomgang eller en melding. Den nødvendige oppryddingen i Forskningsrådet på grunn av engangskutt og dårlig økonomistyring er et kroneksempel.
I andre tilfeller er grunnen for å gjøre endringer allerede godt utredet og kan iverksettes. Arbeidet med ny universitets- og høyskolelov så vel som ny forskrift for vitenskapelig ansatte er eksempler på det. Det samme er behovet for å få på plass en akkrediteringsordning for fagskolene. Å vente med å gjøre endringer vil være å trenere endringsbehov alle er enige om eksisterer og dermed være uansvarlig ressursforvaltning. Slik kan vi ikke drive politikk.