Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1253 (2022-2023)
Innlevert: 03.02.2023
Sendt: 06.02.2023
Besvart: 16.02.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I sørlandske medier det siste året har det vært mange historier om utfordringer fra barnevernet i Agder. Flere av sakene har omhandlet mangelfulle tilbud til barnevernsbarn, grov vold, knivstikkinger, narkotikasalg, brannstifting og mer. Antallet barnevernsinstitusjoner er uforholdsmessig høy i Agder, med over 22 % av barnevernplassene i landet, målt mot Agders under 5,6 % av befolkningen.
Forstår regjeringen utfordringene, og vil regjeringen ta grep for å få antallet barnevernsplasser i Agder ned til et håndterlig nivå?

Begrunnelse

I Agder er det 14 barnevernsinstitusjoner med til sammen 50 avdelinger. I Norge er det kun Oslo og Viken som har flere barnevernsavdelinger enn Agder.
Til sammenligning har Vestfold og Telemark, med over 100 000 flere innbyggere enn Agder, kun 29 barnevernsavdelinger.
Målt mot befolkningstallet har Agder fire ganger så mange plasser som befolkningstallet skulle tilsi, og i tillegg er uforholdsmessig mange av de mest utfordrende brukerne også lagt til Agder.
I 2022 rykket politiet nærmest daglig ut for å bistå barnevernet i Agder. Antall utrykninger i denne kategorien har mer enn doblet seg siden 2015.
Hendelser tilknyttet barnevernsavdelinger i Agder skaper en stor arbeidsbelastning for politiet.
Politiet i Agder la 31.1.23 fram sine vurderinger av de mest alvorlige truslene som politiet på Agder jobber med, hvor forhold rundt barnevern og institusjoner ble trukket fram som en utfordring.
Ungdommene omtales som en særlig sårbar gruppe – samtidig som flere av ungdommene er gjengangere hos politiet.
I trusselrapporten fra politiet leser vi om barnevernsungdommene:

«Enkelte av dem er sentrale aktører i kriminelle ungdomsmiljøer.»

Politiet er selv svært bekymret over utviklingen.
Ungdom på institusjoner omtales som pådrivere bak voldskriminalitet og omsetning av narkotika, hvorav politiet uttaler følgende til Agderposten: Det bekymrer oss veldig. Vi ser skjebnen bak mange av barna vi håndterer, og derfor bekymrer dette oss ekstra. Ikke bare ser vi en negativ utvikling hos dem, men ser også at det øker mye i omfang - Bård Austad, politiinspektør i Agder politiet.
Informasjonsflyten mellom de forskjellige aktørene er også kritikkverdig, noe som gjør jobben til politiet enda mer vanskelig, og utfordrende og potensielt voldsparate ungdommer kan dermed flyttes til Agder, uten at politiet informeres.
Ikke bare politiet er utelatt fra informasjonsflyten, men både kommunene og byene etterlyser mer informasjon.
– Dette kan vært potensielt farlige ungdommer som oppholder seg i vårt distrikt, uten at vi vet det, sa Johanne Benitez Nilsen, kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand til Fædrelandsvennen.
https://www.agderposten.no/nyheter/i/APpgan/mer-enn-dobling-i-utrykninger-til-barnevern

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Eg er kjend med at det har vore ein krevjande situasjon i Agder den siste tida, der både barnevernsinstitusjonar og politiet har hatt utfordringar med einskilde ungdommar. Eg ser at den relativt store konsentrasjonen av barnevernsinstitusjonar i Agder er uheldig. Eg vil i mitt vidare arbeid leggje ein annan politikk til grunn, slik at barn får større nærleik til barneverninstitusjon og at ein tek omsyn til den geografiske spreiinga i tilboda.
Bufdir har auka merksemda på utfordringane med høg konsentrasjon av institusjonsplassar i Agder, og vil ha dialog med regionane om denne problemstillinga. På bakgrunn av utfordringsbiletet knytta til ungdomskriminalitet og uforutsette hendingar, har barnevernet og politiet intensivert sitt samarbeid. Nasjonal retningslinje for samhandling mellom politi og barnevern gir konkrete rammer for mellom anna informasjonsflyten mellom barnevern og politiet. Samarbeidet vil òg bli prioritert i 2023, og består mellom anna av jamleg dialog i samband med uønska hendingar. Barnevernet har òg tett kontakt med involverte kommunar og andre relevante aktørar, som statsforvaltaren og spesialisthelsetenesta, om korleis utfordringane best bør møtast.
Alle barnevernsinstitusjonar må vere godkjente for å kunne ta i mot barn, enten dei er statlege, kommersielle eller ideelle. Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som etter barnevernslova har ansvaret for å godkjenne barnevernsinstitusjonar. Oslo kommune har tilsvarande ansvar for institusjonar i Oslo. Barnevernsinstitusjonen kan godkjennast dersom den oppfyller krava i barnevernslova og forskrifter til lova. I tillegg er det mellom anna stilt krav om at institusjonen må kunne gi barn forsvarleg omsorg og behandling, og at institusjonen elles blir driven på ein forsvarleg måte.
I forskrift til barnevernslova er det presisert at tett geografisk konsentrasjon kan inngå som eit moment i vurderinga av om institusjonen kan gi barn forsvarleg omsorg og behandling, jf. kvalitets- og godkjenningsforskrifta § 3 tredje ledd. Det skal leggjast til rette for at barn i barnevernsinstitusjonar skal leve så normalt som mogleg, med positive nettverk og gode tilbod frå andre tenester. Dersom den geografiske konsentrasjon av institusjonar blir for høg, kan dette skape eit nærmiljø som både gir risiko for negativ læring og som kan gjere det vanskeleg å skape gode nettverk. Den einskilde institusjonens arbeid for å redusere og handtere risiko må inngå i vurderinga. Dette betyr at det er ein moglegheit i kvalitets- og godkjenningsforskrifta som opnar for å trekke inn geografisk konsentrasjon av institusjonar i vurderinga av om institusjonen oppfyller vilkåra for godkjenning. Eg vil be direktoratet om å ha spesiell merksemd på dette når det gjeld eventuelle nye søknader om godkjenningar i Agderfylka.
Som følge av Bufetat si bistandsplikt må dei sørge for å tilby kommunen ein institusjonsplass dersom kommunen ber om det. Bufetat skal i slike tilfelle tilby ein plass tilpassa det einskilde barnet sitt behov. Bufetats eining for inntak av barn til dei einskilde institusjonane skal gjere konkrete vurderingar for det einskilde barn ved val av tiltak, dette gjeld mellom anna gruppesamansetning i avdelinga/institusjonen. Dersom eining for inntak er kjend med at det er andre ungdommar i området som vil ha ei negativ påverknad på ungdommen, vil dette bli vektlagt i val av tiltak.
I Agder er det relativt mange institusjonsavdelingar, men få av desse er statlege. Mange av dei er kommersielle. Regjeringa har som mål å fase ut kommersielle leverandørar i barnevernet. Det er samtidig eit mål at dei statlege institusjonane i større grad enn i dag kan ta imot barna med dei største utfordringane. Regjeringa skal også gjennomføre ein kvalitetsreform i Barnevernet. I dette arbeidet vil barns nærleik til institusjonstilbodet og geografisk fordeling av institusjonstilboda vere viktig.