Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1291 (2022-2023)
Innlevert: 09.02.2023
Sendt: 09.02.2023
Besvart: 17.02.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Det er kommet fram etter en innsynsbegjæring at det i perioden 2019 – 2022 kom inn over 90 klager på Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK).
Hvordan er disse klagene blitt fulgt opp, hvorfor har det ikke ført til noe tilsyn og hva tenker statsråden å gjøre med at den eneste enheten i det offentlig som nå tilbyr behandling til transpersoner ikke følger de nasjonale faglige retningslinjene for kjønnsinkongruens satt av Helsedirektoratet?

Begrunnelse

Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet mottatt over 90 pasientklager de siste to årene. Helsetilsynet har ikke imidlertid opprettet tilsynssak selv etter et høyt antall klager.
NBTK nekter åpent å følge de nasjonale faglige retningslinjene for kjønnsinkongruens satt av Helsedirektoratet. Blant annet sa tjenestens leder i en nettsak i NRK 12. april 2022 at de er strengere enn den nasjonale retningslinjen.
Det er vedtatt at behandlingstilbudet for transpersoner skal desentraliseres, men nye signaler fra departementene angir at disse ikke vil tilby hormonbehandling. Transpersoner i Norge står da igjen med en nasjonal behandlingstjeneste som nekter å følge nasjonale faglige retningslinjer og som ikke blir ettergått av Helsetilsynet. I et intervju med Blikk har statsråden innrømmet at tilbudet til personer med kjønnsinkongruens lenge har vært mangelfullt, men dersom NBTK fortsatt skal ha behandlingsmonopol uten å forholde seg til retningslinjen, vil situasjonen for transpersoner som har behov for behandling utover psykososial støtte og hjelpemidler være uendret.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Gjennom flere år har det vært en sterk økning i antall henviste pasienter til den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens (NBTK). Volumet i henvisninger har utfordret kapasiteten, til tross for at Helse Sør-Øst RHF har styrket tjenesten gjennom ekstra bevilgninger. Blant de som henvises er det også personer som ikke har behov for eller ønske om å endre kjønn fra mann til kvinne eller fra kvinne til mann, men som like fullt har kjønnsinkongruens de trenger helsehjelp for. Siden den nasjonale tjenesten opprinnelig ble etablert for å bistå personer med (binært) kjønnsskifte, har tjenesten foreløpig i begrenset grad et tilbud til ikke-binære. Når alle de regionale behandlingstilbudene etter hvert er kommet i drift, vil disse kunne være til hjelp og støtte for flere av de som i dag er henvist til NBTK i mangel av andre alternativer. Samtidig vil det regionale nivået være avhengig av løpende samarbeid med og veiledning fra NBTK i enkeltsaker for å sikre at utredning og behandling er fullt ut faglig forsvarlig i alle deler av pasientforløpet. Dette er spesielt viktig i tilfeller hvor pasienten har ønske om medisinske intervensjoner som kan ha irreversible virkninger.
Helse Sør-Øst RHF har på forespørsel fra departementet innhentet tall og informasjon om klager på NBTK. Antall registrerte klager er på nivå med det representanten viser til i spørsmålet. Foretaket opplyser at de fleste klager, om lag 4 av 5, handler om avslag på henvisning, både blant voksne og barn. Statsforvalteren har vært koblet inn i totalt syv saker, fordelt tilnærmet likt på barn (4) og voksen (3). Det fremgår at Statsforvalteren i to av sakene har opprettet tilsynssak og i de øvrige er klage oversendt Oslo universitetssykehus HF for videre behandling. I de to sakene som resulterte i tilsynssaker, dreide én sak seg om klage på innsyn i journal i forskningsøyemed uten pasientens samtykke og én om avslag på henvisning. I de øvrige sakene hvor Statsforvalteren var involvert var problemstillingene knyttet til lang ventetid, mangelfull helsehjelp og avslag på henvisning. For øvrig opplyser foretaket at kjønnsinkongruens er tatt opp som et tema med Statsforvalteren i det faste årlige møtet mellom Oslo universitetssykehus HF og Statsforvalteren, og det er satt av tid til et eget møte om dette i mars.
Den nasjonale retningslinjen for kjønnsinkongruens skal ligge til grunn for innretningen av behandlingstilbudet på alle nivåer. Dette er kommunisert til de regionale helseforetakene. Retningslinjen omhandler imidlertid ikke de kliniske, medisinsk-faglige vurderinger og beslutninger som helsepersonellet er ansvarlig for å gjøre i tråd med etablerte kvalitetsstandarder og forsvarlighetskrav. Helseforetakene har et selvstendig ansvar for å sørge for at disse kravene etterleves.
Til slutt viser jeg til at det pågår en søknadsprosess hvor Helse Sør-Øst RHF ønsker å endre navn og beskrivelse av innhold i den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens. Søknaden behandles av Helsedirektoratet som treffer endelig beslutning i alle saker som gjelder opprettelse, endring og avvikling av nasjonale tjenester. Helsedirektoratet har bedt foretaket om å dokumentere omforente henvisningskriterier, plan for kompetansespredning og støtteerklæringer fra de andre helseregionene for å kunne godkjenne endringen. Til grunn for disse kravene er bl.a. forutsetningen om at den nasjonale tjenesten skal utføre høyspesialiserte oppgaver som er så avanserte at de kun kan ivaretas på ett sted i landet. Øvrige oppgaver, slik det også fremgår av den nasjonale retningslinjen for kjønnsinkongruens, skal ivaretas av de regionale funksjonene.