Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1356 (2022-2023)
Innlevert: 13.02.2023
Sendt: 14.02.2023
Besvart: 20.02.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvordan planlegger statsråden å følge opp NSMs tilsynsrapport med klareringsmyndighetene?

Begrunnelse

Ifølge VG skal NSMs tilsynsrapport med klareringsmyndighetene som statsråden bestilte i mai/juni forrige år, nå ha blitt forelagt statsråden. følge VG skal to av NSMs hovedfunn være knyttet til at praksis for sikkerhetsklarering varierer mellom de ulike klareringsmyndighetene og usikkerhet rundt tolkning og praktisering av regelverket når man håndterer saker med mangelfull personhistorikk. Det framstår som at det er et behov for å profesjonalisere praksis rundt klarering, og å forbedre styringen og samhandlingen mellom de ulike enhetene som er involvert. I alle tilfeller er felles og delte retningslinjer, gjennomsiktighet i den grad det er mulig og forutsigbarhet er essensielt for å sikre rettsikkerheten til den enkelte som har behov for klarering for å utøve yrket sitt. Det er også essensielt at søkere som ikke oppfyller kravene til klarering får søknaden avslått.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg vil først understreke at tilsynet har avkreftet at toppledere, eller andre ledere i høyere stilling i ulike deler av statsforvaltningen, gis en særbehandling ved vurdering av sikkerhetsklarering. Det er betryggende.
Myndighetenes arbeid med sikkerhetsklareringer bidrar effektivt til å motvirke innsidetrusselen, og dermed styrke vår nasjonale sikkerhet. Regjeringen har et politisk mål om at sikkerhetsklareringer skal baseres på individuelle vurderinger som ivaretar rettighetene til den enkelte som skal klareres på en god måte. Det stilles i så måte høye krav til kvaliteten i vurderingene som gjøres av klareringsmyndighetene.
I lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, opplever klareringsmyndighetene en sterkt økt etterspørsel om klarering av personell fra mange sektorer. Dette gir stor pågang og utfordrer både kapasitet og effektivitet, så vel som sikkerhet og rettssikkerhet.
Departementet har igangsatt et arbeid med å følge opp funnene og konklusjonene som følger av rapporten. Det vil blant annet sendes brev til de ulike klareringsmyndighetene der de bes om å følge opp de funnene som er gjort, samt gjøre en vurdering av om og evt. konsekvenser funnene har hatt.
Regjeringens politiske mål er å sørge for at klareringsinstituttet på en rettssikker og tillitvekkende måte bidrar til økt nasjonal sikkerhet.