Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1405 (2022-2023)
Innlevert: 17.02.2023
Sendt: 20.02.2023
Besvart: 27.02.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Vil statsråden vurdere å inkludere problemstillingene til ideelle stiftelser i arbeidet med et unntak fra reglene i barnehageloven knyttet til kravet om selvstendig rettssubjekt?

Begrunnelse

I Stortinget 8. februar svarte statsråden på spørsmål fra representanten Ropstad (KrF) om de barnehagene som er drevet av sognene i Den norske kirke, og statsråden opplyste da at hun ville komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som kunne gi unntak for kravet om selvstendig rettssubjekt for disse barnehagene, dersom det viser seg at overgangen til de nye reglene blir for krevende.
I sitt svar til meg den 9. desember 2022 (Dokument nr. 15:597) antydet statsråden at hun ville se nærmere på problemstillinger knyttet til de ideelle stiftelsene som driver barnehager, og hvordan ideelle barnehager kan få bedre rammevilkår. Ideelle stiftelser som kun driver barnehagevirksomhet deler ikke ut utbytte, men har gjerne flere barnehager i samme stiftelse. Krav om selvstendig rettssubjekt for den enkelte barnehage gjør det umulig å drive slike stiftelser, og tvinger dem eventuelt over i hybridformer med aksjeselskap.
Regjeringen publiserte nylig en strategi for å bidra til at barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, kalt «Barnehagen for en ny tid». I den skriver regjeringen at ideelle barnehager er viktig for sektoren, og at regjeringen ønsker at de skal prioriteres. Kravet om selvstendig rettssubjekt for ideelle barnehagestiftelser gjør det motsatte, og truer med å presse dem over i andre selskapsformer. Konsekvensen av dette er igjen at stiftelsene påføres store omkostninger som reduserer evnen til å tilby gode barnehageplasser.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Kravet om at hver barnehage må organiseres som et selvstendig rettssubjekt er innført for å sikre at vi har kontroll med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift og kommer barna til gode, og gir oss en helt nødvendig åpenhet om hva pengene i barnehagene brukes til. Kravet gjelder for alle private barnehager som ikke er omfattet av den vedtatte unntaksregelen, og gjelder alle eierformer.
Gjennom forskrift om kirkeordning for den norske gjelder det egne regler for Den norske kirke om blant annet deling av eiendom og mulighet til å garantere for andres økonomiske forpliktelser. Derfor må barnehager som driftes av sokn forholde seg til reguleringene som gjelder for kirkens eiendom, og disse reguleringene gjør overgangen til eget rettssubjekt krevende. Jeg ser at overgangen til egne rettssubjekter blir vanskelig for barnehager eid av sokn i Den norske kirke og vil foreslå et unntak fra kravet til eget rettssubjekt for disse barnehagene. Dette vil kreve en høring og et lovforslag som må behandles av Stortinget.
Regjeringen vil at barnehagesektoren skal bestå av en kombinasjon av kommunale og private barnehager. Som regjeringen uttrykker tydelig i den nye barnehagestrategien, skal det fortsatt være mulig å drive barnehage som privat virksomhet. Men private barnehager skal være en del av det kommunale velferdstilbudet, ikke et investeringsobjekt for kommersielle interesser. Kommunene må få bedre muligheter til å prioritere små privateide og ideelle barnehager. På denne måten vil regjeringen både bevare og utvikle mangfoldet i barnehagesektoren.
Regjeringen har varslet en helhetlig gjennomgang av regelverket for styring og finansiering av barnehagesektoren i løpet av 2023. I dette arbeidet utredes det blant annet hvordan ideelle barnehager kan få bedre rammevilkår. Underveis i arbeidet har Kunnskapsdepartementet også dialog med organisasjonene i barnehagesektoren. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til regelverksendringer basert på denne gjennomgangen.