Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1414 (2022-2023)
Innlevert: 19.02.2023
Sendt: 20.02.2023
Besvart: 27.02.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Er kulturministeren bekymret for utviklingen av kanseleringskultur innen kulturfeltet og mener hun at slike former for sensur er problematisk?

Begrunnelse

Det var med sjokk og vantro at undertegnede i dag leste i følgende i Dagsavisen:

«Flere kjente malerier settes i kjelleren i det nye Nasjonalmuseet, et av dem er Christian Kroghs kjente maleri av Leiv Eiriksson som oppdager Amerika.
– Bildet er en romantisering av nordmenn som dro til Amerika. Det er et kolonialistisk bilde, sier avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet til Aftenposten.»

Saken har vekket enormt med reaksjoner da dette ikke bare er historieløst men også er en farlig utvikling. At selveste Nasjonalmuseet og deres offentlige ansatte driver aktivisme og kanseleringskultur av norsk kultur og historie er ikke mindre en en skandale.
I etterkant ble riktignok denne halvhjertede kommentaren gitt:

«- Jeg beklager at jeg har satt i gang en diskusjon om kansellering, kommenterer Stina Högkvist gjennom Nasjonalmuseets kommunikasjonsavdeling.»

I vår tid er eksemplene imidlertid mange på at folk ønsker å fjerne malerier, statuer og kulturgjenstander, ofte ved å tilegne kunstneren egenskaper eller holdninger de ikke hadde. De ønsker også å frata mennesker retten til å bedømme og vurdere selv, og gjerne med argumentet at noen kan bli krenket. Denne utviklingen er i seg selv bekymringsfull.
Debatten om ytringsfrihet innen kunstfeltet viser igjen sin relevante aktualitet.
Kulturministeren har vært ganske stille i mange av disse debattene.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Det skjer jevnlig at Fremskrittspartiet ønsker å bestemme hvilken kunst og kultur som skal få tilskudd eller hvilke malerier som skal henge i museene våre. Heldigvis er ikke kulturpolitikken tuftet på det. Prinsippet om armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og det kunst- og kulturfaglige skjønnet er en forutsetning for ytringsfrihet gjennom fri kunst, og frie institusjoner. Vi som politikere, må til enhver tid ha en skjerpet bevissthet om dette. Dette er et prinsipp vi ikke skal fravike. Hvilke stykker teatrene skal sette opp skal teatrene selv bestemme, og hvilke bøker som gis ut, skal forlagene selv bestemme.
At folkevalgte skal bestemme hvilke malerier som skal henge i våre museer, er en praksis som knytter seg til regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Vi har sterke, dyktige og uavhengige institusjoner som kuraterer, prioriterer og vurderer hva som til enhver tid vises av norsk kunst.
Det framgår av begrunnelsen at spørsmålet stilles på grunn av en uttalelse fra en avdelingsleder ved Nasjonalmuseet vedrørende et navngitt kunstverk som ikke inngår i basisutstillingene i det nye museet. Avdelingslederen har senere beklaget uttalelsen. Og Nasjonalmuseets direktør har i etterkant utvetydig slår fast at museet ikke driver med kansellering: ingen verk er ekskludert fra samlingspresentasjonen på et slikt grunnlag. Direktøren har presisert at det er en nøye overveid kuratorisk begrunnelse for at det navngitte Krohg-verket per nå ikke inngår i samlingsutstillingen. På bakgrunn av det store engasjementet omkring dette verket den siste tiden, er maleriet nå likevel gjort tilgjengelig for publikum i en periode framover. Nasjonalmuseet har for øvrig et sekssifret antall verk i sin samling, og kan naturlig nok til enhver tid bare ha en liten del av samlingen i utstillingene.
Kanselleringskultur, scenenekt og kunstnerisk ytringsfrihet er temaer som stadig kommer opp i samfunnsdebatten. Ytringsfrihetskommisjonen, som la fram sin utredning i høst, hadde som del av sitt mandat å vurdere den kunstneriske ytringsfriheten. De vurderte også fenomener som scenenekt, kanselleringskultur, krenkelser, og generelt hvordan den offentlige samtalen fungerer i Norge.
Høringen av Ytringsfrihetskommisjonens utredning er nylig avsluttet, og arbeidet med å gjennomgå alle høringsinnspillene er i startfasen. Før vi har gjort det, ønsker jeg ikke å trekke noen konklusjoner, verken om omfanget av problemet eller hvilke grep som eventuelt bør tas.
Jeg er ikke bekymret for at Nasjonalmuseet ønsker å avlyse historien. Et besøk, som jeg for øvrig anbefaler, vil raskt avdekke at det henger mange brutale påminnelser om historiske fakta som er vanskelige og ugreie sett med vår tids blikk. Det bidrar til at vi kan diskutere fortiden både som fortid, men også i rammene av nåtid.
Det jeg imidlertid er bekymret for, er partier og stortingsrepresentanter som til stadighet roper på kulturministeren for å bestemme hvilken kultur som er «god nok» til å motta offentlige penger eller hvilke malerier som skal henge i museene. Det vil i ytterste konsekvens true ytringsfriheten.