Abid Raja (V): Har kommunene, gjennom selvstendige kommunestyrevedtak, lov til å gi lønnstillegg til grupper av ansatte utenom ordinære oppgjør, og hvilke kriterier må vedtaket i så fall møte for å være lovlig og ikke bryte med forpliktelsene i tariffavtalen?
Begrunnelse
I fjor opplevde vi den lengste lærerstreiken noensinne i Norge - med tvungen lønnsnemnd, som de berørte arbeidstakerne naturligvis opplevde skuffende. Samarbeidsklimaet mellom KS og lærerorganisasjonene beskrives nå som svært anstrengt før årets forhandlinger.
Vi vet at det er store utfordringer med å rekruttere nok kvalifiserte lærere til skolene. Over 40 000 utdannede lærere jobber ikke lenger i skolen og har valgt andre yrker. Vi kan være i ferd med å oppleve lærerkrise. Dette henger sannsynligvis sammen med den lave lønnsveksten særlig lærere med høy utdanning og lang ansiennitet har opplevd over flere år.
Rikslønnsnemndas nylige avgjørelse om virkningstidspunkt for fjorårets oppgjør ble en ny skuffelse for lærerne. Med tidspunktet satt til streikens slutt, gikk arbeidstakerne glipp av nesten fem måneders lønnsvekst.
Flere kommuner har tatt initiativ til å endre virkningstidspunktet lokalt for å kompensere. Dette har KS avklart i et brev til kommunene at ikke er lov, uten å bryte med bestemmelsene i tariffsamarbeidet.
På bakgrunn av det trenger vi at statsråden avklarer om kommunene har lov til å gi et lønnstillegg til disse (eller andre) arbeidstakerne - frikoplet fra denne prosessen eller andre prosesser. Kommunene rapporterer om veldig ulike tilbakemeldinger på dette spørsmålet fra ulike kilder, og det kan derfor være ønskelig at statsråden bidrar med å avklare dette, og hvilke kriterier et slikt forslag om et tillegg til en gruppe arbeidstakere må møte for å være lovlig.