Skriftlig spørsmål fra Irene Ojala (PF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1571 (2022-2023)
Innlevert: 03.03.2023
Sendt: 06.03.2023
Besvart: 10.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Irene Ojala (PF)

Spørsmål

Irene Ojala (PF): Er nye oppdrag til leverandørindustrien for vindkraft i Norge blant argumentene mot kjernekraft i det norske kraftsystemet, og dermed også mot utredninger og kunnskapsinnhenting om dette, og ser statsråden at hensyn til urfolksrettigheter og naturvern gir behov for alternative kraftkilder til vann, vind og sol?

Begrunnelse

Regjeringen vil føre en kunnskapsbasert politikk med omfattende utredninger og kunnskapsinnhenting som grunnlag for forslag til Stortinget og beslutninger. Mange lurer på hvorfor regjeringen ikke ser behovet for å utrede hvorvidt kjernekraft i Norge kan være en del av løsningen for mer utslippsfri kraft i årene framover.
I Stortingets spørretime 13. februar i år argumenterte statsråd Aasland mot satsing på kjernekraft blant annet slik:

«Det (kjernekraft) ligger også langt fram og vil ikke være noe bidrag direkte til den situasjonen vi står oppi nå».

Det er også vanskelig å se at satsing på havvind vil være noe bidrag direkte til dagens situasjon. OED sitt fagdirektorat NVE har ikke tro på at havvind vil bidra med energiproduksjon verken nå eller i 2030.
Energikommisjonen mener at målet må være å øke fornybar kraftproduksjon med 40 TWh i 2030 i forhold til i dag. I Energikommisjonens rapport går det fram at NVE ikke tror det vil bli produsert noe havvind av betydning i Norge i 2030, Statnett spår fire TWh i 2030. DNV GL er optimistisk og tror på 14 TWh i 2030. Det er syv år til 2030, og OED sitt fagdirektorat spår altså null TWh fra havvind i 2030.
Sol- og vindkraft er væravhengige kraftkilder. Det nytter ikke hvor mye vindkraft- og solkraftkapasitet vi har de dagene det er vindstille og tåke. Norge er i en særstilling med vannkraft som balansekraft i slike tilfeller. Vi trenger mer balansekraft når stadig mer av Norge skal elektrifiseres.
Sist uke satte samisk ungdom rettsstaten Norge på plass. Det betyr en økende bevissthet om at urfolksrettigheter og naturvernhensyn må begrense energiutbygging. Menneskerettighetsbruddene mot reindriftssamene i Fosen-saken er ikke en enkeltstående sak. Reindriften bruker 96 prosent av arealene i Finnmark som beiteland, og blant samer i Finnmark er det i tillegg til reindriftssamer også sjøsamer og fastboende samer.
Det kan komme flere «Fosen-saker» i Finnmark.
Vi må vurdere andre energikilder enn kun vannkraft og vindkraft.
Kjernekraft er ikke svaret på kraftkrisen på kort sikt, men kan være det på mellomlang sikt, rundt 2035. Det vil i hvert fall være en forsømmelse å ikke utrede denne muligheten.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringens hovedfokus fremover er utviklingen av fornybar kraft, og kjernekraft vurderes i dag ikke som aktuelt for den norske kraftforsyningen. Norge har ingen erfaring med kommersiell kjernekraft, og det vil ta lang tid å bygge opp tilstrekkelig kompetanse innenfor forvaltning og drift av en slik avansert industri. Derimot har vi et stort potensial og betydelig kompetanse på fornybar kraftproduksjon, og det er også her regjeringen mener vi skal konsentrere innsatsen vår. I årene framover skal vi legge til rette for mer vindkraft på land og til havs, oppgradering av eksisterende vannkraftverk, solkraft og ikke minst styrke innsatsen på energieffektivisering.
Det drives samisk reindrift i Norge fra Engerdal og nordover. Det er ingen ny problemstilling at det kan oppstå konflikter mellom energianlegg og reindrift. I det store flertallet av saker finner vi løsninger gjennom god dialog, konsesjonsbehandling og konsultasjoner i tråd med samelovens regler. Regjeringens klare utgangspunkt er at reindriften skal sikres og videreføres som den kulturbærende næringen den er. Å forene dette med behovet for næringsutvikling og utbygging av nett og ny fornybar energi er en krevende, men nødvendig oppgave vi må løse.