Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1705 (2022-2023)
Innlevert: 16.03.2023
Sendt: 17.03.2023
Besvart: 24.03.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Mener statsråden at når et marked når målene så er det allikevel markedssvikt?

Begrunnelse

Det vises til Dokument nr. 15:1559 (2022-2023), besvart 09.03.2023, samt Dokument nr. 15:1270 (2022-2023), besvart 15.02.2023, samt Dokument nr. 15:1128, besvart 01.02.2023.
I høringsnotat om endringer i kringkastingsloven, kringkastingsforskriften mv. Forslag til gjennomføring av direktiv (EU) 2018/1808 om audiovisuelle medietjenester delkapittel 12.6.1 Behovet for å innføre medfinansieringsplikt står det:

«Endret konsum gir endringer i pengestrømmene og svekker grunnlaget for etablerte finansieringsmodeller.»

I samme delkapittel står det ingen henvisning til undersøkelser som viser at et uregulert marked ikke vil frembringe den bredden, det volumet og den kvaliteten på norsk film- og serieproduksjon som alle partier ønsker.
Det finnes ikke noe i hele høringsnotatet som viser en markedssvikt. Det eneste som påvises er at de offentlige støtteordningene får svikt i sitt inntektsgrunnlag. Å hevde at det automatisk medfører en svikt i bredde, volum og kvalitet er det ikke grunnlag for, med mindre statsråden kan vise til undersøkelser som viser en slik årsakssammenheng. Noen slik undersøkelse har ikke statsråden klart å frembringe, verken i høringsnotatet eller i tidligere svar på skriftlige spørsmål fra Stortinget.
Faktisk er det slik at det for tiden er minst like – om ikke bedre – bredde, volum og kvalitet på norsk film- og serieproduksjon. Det har statsråden tidligere anerkjent, og har endog bemerket i høringsnotatet at det er en pågående økning i hvor mye som investeres fra de ulike aktørene i dag:

«En kartlegging av strømmetjenestenes investeringer i norske filmer, dramaserier og dokumentarer anslår totale investeringer i 2020 til 668 mill. kroner og at beløpet vil øke til 845 mill. kroner i 2023.»

Den ferske rapporten kulturministeren nylig har mottatt fra Olsberg•SPI og Proba Research viser også til at:

«Norge har en voksende film- og tv-sektor, med innenlandske produksjoner og samproduksjoner som lykkes med å nå et internasjonalt publikum» og til og med «en langsom, men gradvis økende norsk produksjon som retter seg mot det internasjonale markedet.»

Jeg ber om at statsråden svarer faglig og presist på spørsmålet.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Det konkrete svaret på selve spørsmålet er «nei». Men det er heller ikke sånn at dette spørsmålet er definisjonen på hva som er markedssvikt og ikke. Jeg vil derfor på generelt grunnlag si at jeg mener det ikke foreligger markedssvikt dersom et marked fungerer godt uten offentlige reguleringer.
Jeg tror ikke det er definisjonen av markedssvikt representanten og jeg er uenig i, men snarere om det foreligger markedssvikt eller ikke. Jeg mener det foreligger en markedssvikt i markedet for audiovisuell produksjon i Norge. Profesjonell audiovisuell produksjon er kostnadsintensivt, og det norske hjemmemarkedet er relativt lite. Det genererer derfor som regel ikke tilstrekkelig inntekter til at det kan finansiere den bredden, det volumet og den kvaliteten på norsk film- og serieproduksjon som de fleste partier ønsker. Uten offentlige tilskudd til utvikling, produksjon og markedsføring samt andre virkemidler rettet mot profesjonelle og bransje ville norsk audiovisuell produksjon vært beskjeden. Uten et visst omfang i audiovisuell produksjon ville man heller ikke hatt et tilstrekkelig antall profesjonelle filmarbeidere å tilby eventuelle utenlandske aktører som ønsket å kjøpe eller få produsert produksjoner i Norge. Dette er forutsetninger som ligger til grunn ikke bare for norsk, men også de fleste europeiske lands politikk. Dette er et så grunnleggende og opplagt utgangspunkt for de aller fleste at det normalt ikke må redegjøres eller forklares eksplisitt hver gang man legger frem et høringsnotat eller budsjettproposisjon.
Jeg konstaterer at Hjemdal mener det ikke lenger foreligger en markedssvikt fordi at «det for tiden er minst like – om ikke bedre – bredde, volum og kvalitet på norsk film- og serieproduksjon». Jeg antar at dette harmonerer med Hjemdals markedsliberale tilnærming og lave ambisjoner for norsk audiovisuell produksjon.
Her er jeg grunnleggende uenig med Hjemdal. Det skal mer til for at man skal kunne konstatere at det ikke lenger foreligger en markedssvikt. Det ville være uklokt å rive ned eller unnlate å tilpasse virkemidlene på sektoren fordi bransjen «for tiden» kan vise til en tilfredsstillende utvikling. De resultatene vi ser i dag bygger på at det offentlige har ført en mangeårig og konsistent politikk som stimulerer norsk audiovisuell produksjon. Forslaget om en medfinansieringsplikt er en logisk videreføring av denne politikken.