Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1708 (2022-2023)
Innlevert: 16.03.2023
Sendt: 17.03.2023
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 27.03.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Regjeringen lyser ut midler til nye forskningssentre for miljøvennlig energi, med sikte på oppstart av mellom seks og ti nye sentre fra andre halvår 2024. Forskningen i sentrene skal bidra til å løse sentrale utfordringer på energi- og klimaområdet og styrke innovasjonsevnen i norsk næringsliv. Allikevel er kjernekraft eksplisitt unntatt muligheten for forskningsmidler.
Kan statsråden forklare rasjonalet i denne avgjørelsen, og avklare om han mener at EU og FNs klassifisering av kjernekraft som grønn og nødvendig er feilaktig?

Begrunnelse

På Forskningssrådets utlysning leser vi:

"Avgrensning
Utlysningen er ikke åpen for sentre som er faglig overlappende med de nylig etablerte sentrene innenfor vindenergi og hydrogen, jf egne utlysninger i 2020 og 2021. Det vil heller ikke kunne søkes om FME innenfor kjernekraft. "

Samtidig har EU klassifisert kjernekraft som miljøvennlig, lenge før den siste pågående utlysningen. EUs vitenskapspanel sier at moderne kjernekraft er den tryggeste energikilden av alle og minst like bærekraftig som alternativer. Videre finner FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) at kjernekraft har den aller laveste negative påvirkningen på ressursbruk (mineraler og metaller), økosystemer (natur, klima og miljø) og menneskers helse (inklusiv kreft). Over 40 land bygger nå kjernekraftanlegg mens nesten 90 ulike reaktordesign er under utvikling internasjonalt hvorav flere vil være operasjonelle før 2030.

I Energi 21 strategien som er kimen til FME sentrene leser vi blant annet følgende om kjernekraft:
• Norge har lang erfaring med forskning på kjernekraft gjennom enkelte forskningsinstitusjoner, og det skal etableres en SMR-simulator i Norge for å kunne forske på sikkerheten i fremtidens kjernekraft.

Sentrale forsknings- og innovasjonsbehov inkluderer:
• Driftssikkerhet og cybersikkerhet i SMR
• Varmevekslingsteknologi
• Systemintegrasjon og oppetidsbetraktninger
• Sikker håndtering og lagring av avfall

Utvalgte tiltak inkluderer:
• Støtte til sentrale forsknings- og innovasjonsbehov
• Støtte til deltakelse i internasjonale forsknings og innovasjonssamarbeid

Allikevel velger regjeringen eksplisitt å unnta kjernekraft forskningsmuligheter.

https://www.forskningsradet.no/utlysninger/2023/fme/#sub87452

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er riktig at kjernekraft ikke er omfattet av Norges forskningsråd sin utlysning av nye forskningssentre for miljøvennlig energi. Utlysningen er rettet inn mot temaområdene som inngår i Energi21-strategien og i Forskningsrådets Porteføljeplan for energi og lavutslipp. I tillegg må sentrene som skal etableres ta hensyn til gjeldende energiforskningspolitikk.
Selv om fremtidens kjernekraft kort er omtalt i Energi21 som et av flere teknologi- og kunnskapsområder som bør videreutvikles, er det ikke et prioritert satsingsområde i strategien. Forskningsrådets Porteføljeplan for energi og lavutslipp omfatter ikke forskning på kjernekraft. EUs taksonomiregelverk åpner for at investeringer i kjernekraft kan anses som bærekraftige, under forutsetning av at en rekke vilkår blant annet knyttet til avfallshåndtering er oppfylt.
Min vurdering er at kjernekraft ikke er aktuelt for den norske kraftforsyningen og derfor heller ikke noe som bør prioriteres innenfor den norske satsingen på energiforskning. Det er viktig for regjeringen at vi bruker ressursene på de områdene som har størst potensial for Norge og der Norge kan spille en viktig rolle her og nå. Dette er eksempelvis bakgrunnen for regjeringens betydelige havvindsatsing, som både kan gi mye ny fornybar kraftproduksjon og der norske fagmiljøer samtidig kan bidra til å gjøre flytende havvind kommersielt lønnsomt på sikt.
Selv om Norge ikke har kompetanse innen drift av kjernekraft som del av kraftforsyningen, finnes det imidlertid andre områder innenfor nukleær forskning der Norge allerede har fagmiljøer, som håndtering av radioaktive stoffer og radiofarmasi. Regjeringen har nylig varslet at det bevilges 200 mill. kroner til et slikt nasjonalt senter for nukleær forskning for å støtte opp om disse miljøene. Vi følger også nøye med på den internasjonale utviklingen innen kjernekraft. Om utviklingen innen små modulære reaktorer skulle tilsi at disse kan bli en del av det fremtidige norske kraftsystemet, kan det i fremtiden bli aktuelt å bygge opp kompetanse også på dette området.