Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1745 (2022-2023)
Innlevert: 19.03.2023
Sendt: 20.03.2023
Besvart: 29.03.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): I Sverige har langvarig hodeløs innvandringspolitikk og bosettingspolitikk kombinert med snillistisk og naiv justispolitikk ført til svenske tilstander over store områder. Gjengkriminalitet, vold, destruktiv adferd og mafia virksomhet har fått utvikle seg, uten at styrende partier har tatt tak og stoppet det, da bortforklaringer har vært prioritert høyere. Vi ser nå en økende kriminalitet i Norge, med grovere vold og grenseoverskridende kriminalitet.
Hva gjør regjeringen for slå dette tilbake og unngå svenske tilstander i Norge?

Begrunnelse

Uke 11 ble politiets trusselvurdering for 2023 lagt frem. Der leser vi at «det siste året har aktiviteten fra svenske gjengkriminelle på norsk jord blitt synlig».
Til nettavisen sier Eivind Borge - Leder for Etterforskningsavdeling hos Kripos:

"Vi har god innsikt gjennom etterretning, etterforskning og forebyggende arbeid. Alt tilsier nå at det er en tydeligere kobling mellom svenske og norske kriminelle miljøer enn det vi har sett tidligere."

I flere europeiske land har den kriminelle situasjonen blitt verre de siste årene, ifølge Kripos, og organisert kriminalitet har «påvirkning langt inn i den politiske sfæren».
Det er av interesse å vite hvilke krafttak regjeringen setter inn for å stoppe denne utviklingen.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Kriminalitetsbildet er svært forskjellig i Sverige sammenlignet med Norge. I Sverige har det over tid vært en negativ utvikling bl.a. med en økning i dødelig vold med skytevåpen.
Økningen har en klar sammenheng med kriminelle miljøer i levekårsutsatte områder. I 2020 registrerte svensk politi 366 skytehendelser, med totalt 47 drepte og 117 skadde. Til sammenligning ble det brukt skytevåpen i fire drap i 2022 i Norge. Antallet drap med bruk av skytevåpen har vært relativt stabilt de siste ti årene. Regjeringen prioriterer innsatsen mot organisert kriminalitet, kriminelle gjenger og kriminelle nettverk. Forebygging og bekjempelse av denne typen kriminalitet krever en koordinert, målretttet og tilpasset innsats både i særorganene og i politidistriktene, noe regjeringen sørger for. Regjeringen tar gjengkriminalitet, og særlig utfordringene i Oslo, på alvor. Som et særskilt tiltak er det bevilget øremerkede midler til kriminalitetsforebyggende innsats mot kriminelle nettverk i Oslo politidistrikt. I regjeringens første statsbudsjett ble det bevilget 200 mill. kroner til blant annet styrket innsats mot gjengkriminalitet. 40 mill.kroner av disse ble særskilttildeltOslo politidistrikts innsats mot kriminelle miljøer og gjenger. Regjeringenviderefører200 mill. kroner til blant annet politiets innsats motgjengkriminalitetogsåi 2023-budsjettet. Jeg er kjent med at politimesteren i Oslo har iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet. Tiltakene spenner fra økt tilstedeværelse av uniformert politi ved de geografiske driftsenhetene, målrettet etterforskning og etterretning, opplæring av egne mannskaper som jobber i utsatte områder, tett samarbeid med skole, barnevern, frivillige organisasjoner og familier til økt samarbeid i politietaten.
Riksadvokaten og politidirektøren iverksatte i 2019 en nasjonal operasjon mot kriminelle nettverk. Operasjonen skal bidra til varig svekkelse av kriminelle nettverk i Norge, og hindre rekruttering av unge til kriminelle miljøer. Innsatsen innebærer tverretatlig samhandling og fokus på årsakene bak organisert kriminalitet og utbredelse av kriminelle nettverk. Gjennom operasjonen retter politiet oppmerksomheten mot de sentrale aktørene og sørger for at disse får prioritet i alle politidistrikt. Operasjonen skal dessuten styrke samhandlingen mellom politidistrikt og særorgan og sørge for bedre koordinering og prioritering på tvers av politidistrikter. For å bidra til varig svekkelse av kriminelle nettverk i Norge, er det nødvendig å forebygge rekruttering av unge til kriminelle miljøer, herunder gjenger. Dette er en viktig del av den landsdekkende operasjonen. For å styrke kampen mot grenseoverskridende kriminalitet fikk denne regjeringen blant annet på plass en politistasjon på den norsk-svenske grensen i juni i fjor, Magnormoen i Innlandet politidistrikt. Norsk og svensk politi samarbeider særlig om forebygging og bekjempelse av grenseoverskridende organisert kriminalitet. Vi har et godt samarbeid med svensk politi, et samarbeid som er i utvikling. Inndragning av utbytte er et viktig virkemiddel i all kriminalitetsbekjempelse, særlig for den organiserte kriminaliteten, og er derfor et høyt prioritert område for regjeringen. Med økt fokus på inndragning vil mye av motivasjonen for å begå kriminalitet kunne forsvinne. Muligheten for høy profitt gir også grobunn for rekruttering av sårbare ungdommer til kriminalitet og annen utnyttelse av sårbare personer. Ved å fjerne muligheten for profitt ønsker regjeringen å svekke både den kriminelle virksomheten og rekrutteringen til kriminalitet. For å følge opp Hurdalsplattformens ambisjoner på området økonomisk kriminalitet, med særskilt oppmerksomhet mot den organiserte delen av kriminaliteten samt inndragning, tar regjeringen sikte på å legge frem en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet i løpet dette året. På bakgrunn av en utredning fra Straffelovrådet (NOU 2020:4) ble det i 2021 innført en ny bestemmelse i straffeprosessloven som åpner for at domstolen, etter begjæring fra påtalemyndigheten, kan nedlegge forbud mot en kriminell sammenslutning. Det ble samtidig innført en ny bestemmelse i straffeloven som rammer den som deltar i eller rekrutterer medlemmer til en sammenslutning som på forhånd er forbudt av retten. Strafferammen for deltakelse eller rekruttering er satt til fengsel inntil 3 år. Bestemmelsene har hittil ikke vært benyttet, men Oslo statsadvokatembeter har nylig fremmet en begjæring for retten for å forby en sammenslutning.