Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:1778 (2022-2023)
Innlevert: 22.03.2023
Sendt: 23.03.2023
Besvart: 31.03.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Kan statsråden fremlegge og opplyse Stortinget om de lovlighetsvurderinger som ble gjennomførte før Regjeringen sendte forslaget om innføring av en kontrantstrømsbasert grunnrenteskatt på norsk havbruk på høring 28.09.2022?

Begrunnelse

Regjeringen har foreslått å innføre en ny grunnrentebeskatning av norsk havbruk. Sjømat Norge og Sjømatbedriftene har innhentet en juridisk betenkning om grunnlovsmessigheten av regjeringens forslag fra SANDS Advokatfirma, herunder at den massive inndragningen av private risikokapital er gitt tilbakevirkende kraft. Betenkningen er utført av doktorgradsstipendiat Eirik Wold Sund, Nordisk Institutt for Sjørett ved Universitetet i Oslo. Sunds konklusjon er at forslaget som ble sendt på høring kan innebære en ulovlig tilbakevirkende regulering etter Grunnlovens § 97.
Finansdepartementet har i forbindelse med høringen fått tilsendt flere juridiske vurderinger som konkluderer med at regjeringens forslag kan være rettsstridig på flere grunnlag. Det fremgår bl.a. av Advokatfirmaet Thommessens sitt høringsinnspill og en utredning fra SANDS Advokatfirma som Sjømatbedriftene har fått utarbeidet i forbindelse med sitt høringssvar. I sistnevnte utredning ble det konkludert med at skatten slik den er foreslått kan anses som rettsstridig konfiskasjon, og dessuten være i strid med EØS-avtalen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Finansdepartementets vurdering har hele tiden vært at innføring av grunnrenteskatt på havbruk i 2023 med virkning for inntektsåret 2023, ikke er i strid med tilbakevirkningsforbudet i Grunnloven § 97.
I høringen var flere instanser kritiske til innføring av grunnrenteskatt for havbruk med virkning fra 1. januar 2023. Bare et fåtall av høringsinstansene hadde mer utdypende merknader om tilbakevirkningsspørsmålet. I arbeidet med proposisjonen har departementet vurdert høringsinnspillene om blant annet tilbakevirkning nærmere. For innholdet i vurderingene, viser jeg til omtalen av ikrafttredelsestidspunkt i kapittel 8 i Prop. 78 LS (2022-2023).
Departementet mottok betenkningen som doktorgradsstipendiat Eirik Wold Sund har utarbeidet for Sjømat Norge og Sjømatbedriften 21. mars 2023. Betenkningen konkluderer med at

«[d]et gjelder en berettiget tvil om hvorvidt forslaget om grunnrenteskatt på havbruk innebærer en ulovlig tilbakevirkende regulering etter Grl. § 97.»

I arbeidet med proposisjonen har Finansdepartementet vært i dialog med og innhentet en tolkningsuttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling om tilbakevirkningsspørsmålet. Uttalelsen av 20. mars 2023 har en annen konklusjon enn betenkningen fra doktorgradsstipendiat Sund.
I kapittel 8 i Prop. 78 LS (2022-2023) er det blant annet uttalt følgende:

«Høyesterett har i sin praksis lagt til grunn at det er Stortinget som skal vurdere behovet for det aktuelle tiltaket, herunder om det er et hensiktsmessig virkemiddel. Ved behandlingen av forslaget er det derfor ønskelig at også Stortinget vurderer tilbakevirkningsspørsmålet grundig. Stortinget bør da ta hensyn til blant annet statens samlede behov for inntekter og hva som er en rimelig beskatning av ulike skattesubjekter. I tvilstilfeller vil Stortingets egen avveining av de berørte interessene og av grunnlovsmessigheten av regelendringen ha betydning, forutsatt at Stortingets standpunkt er basert på et overveid syn og Stortinget har lagt til grunn et riktig prøvingstema (tilbakevirkningsnorm).»

Under punkt 5.3 om skattesats i proposisjonen gir departementet en vurdering av Grunnloven § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) tilleggsprotokoll 1 artikkel 1. Departementet vurderer at disse reglene ikke er overtrådt i forslaget om grunnrenteskatt på havbruk. Under punkt 5.7.10 om bunnfradrag og under punkt 9.3.4 om verdsettelse av akvakulturtillatelser i formuesskatten, gir departementet sine vurderinger av EØS-rettslige konsekvenser av forslaget.
Departementet legger der til grunn at forslaget ikke er i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser.