Skriftlig spørsmål fra Gisle Meininger Saudland (FrP) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1787 (2022-2023)
Innlevert: 23.03.2023
Sendt: 23.03.2023
Besvart: 31.03.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Gisle Meininger Saudland (FrP)

Spørsmål

Gisle Meininger Saudland (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å åpne for kilenotfisket etter laks i Agder i forkant av fiskesesongen 2023, for å bedre hensynta byrdefordelingsprinsippet mellom elv og sjø?

Begrunnelse

Via forskrift om fiske etter anadrom laksefisk i sjøen som trådte i kraft 15.03.21, ble fisket etter laks i Agder stengt. Fremskrittspartiet fremsatte et Dok 8 forslag: 148 S (2020-2021) våren 2021. Energi og miljøkomiteen innstilte til Stortinget 11. mai 2021 og Stortinget fattet følgende vedtak:
- Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av innstrammingene slik de er foreslått om hvordan de vil virke konkret for sjølaksefiskerne på Sørlandet. Stortinget ber videre regjeringen om å foreta lempelige vurderinger av søknader om dispensasjon for fiskere som mister en stor del av sin inntekt uten andre muligheter.
- Stortinget ber regjeringen tillate krokgarnfiske i Finnmark i 2021, og vurdere andre tiltak for å styrke villaksbestandene.
Fangstresultatene fra sesongen 2021 og 2022 kan tyde på at byrdefordelingsprinsippet ikke ivaretas tilstrekkelig. Det ble fisket 0 kg laks med kilenot i sjø, mens 20 333 kg (2021) og 14 837 kg (2022) avlivet laks ble høstet i elver i Agder. (SSB statistikk 08991). Dagens forvaltning av villaks synes for øvrig i stor grad å bygge på fangststatistikker og i liten grad gytebestandsmål og oppgangstall i elv. Grunnlaget for å stenge fisket i Agder begrunnet i risikoen for å fiske på 13 små og sårbare bestander – fremstår som underlig så lenge en tillater fiske på de fleste av disse bestandene i hjemmehørende elver.
I Regjeringsplattformen 2021 - 2025 (Hurdalsplattformen) under punktet Fiskeri, kulepkt. 26 står følgende: Beholde et bærekraftig sjølaksefiskes om en viktig nærings og kultur – og tradisjonsbærer.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) fikk tydelige politiske føringer i forkant av forvaltningsperioden 2021 – 2025 om å vurdere risikoen for at minst en av de små og sårbare bestander blir overbeskattet via sjølaksefisket. Svaret var gitt på forhånd. Dette er også som nevnt begrunnelsen for at fisket er stengt i Agder. De samme små og sårbare bestandene kunne imidlertid beskattes via elvefiske og stangfiske i sjø både i fangstsesongen 2021 og 2022. Undertegnede unner nordmenn å fiske sjølaks i både sjø og elv men mener det er viktig å hensynta byrdefordelingsprinsippet slik at muligheten til å utøve gamle tradisjoner og rettigheter til sjølaksefiske ikke forsvinner.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Fisket etter anadrome laksefisk i elv og sjø er regulert med det formål å sikre at beskatningen er bærekraftig og at det så langt som mulig bare fiskes på bestander som produserer et høstbart overskudd. Rundt 450 laksebestander gyter i norske vassdrag, og det er viktig at vi regulerer fisket på en måte som sikrer videreføring av dette bestandsmangfoldet, inkludert små og sårbare laksebestander.
Fisket etter anadrome laksefisk i sjø reguleres på regionsnivå, og fiskeområdene langs hele norskekysten er inndelt i 11 kystregioner, og 36 fjordregioner. Inndelingen av regionene tar hensyn til hvilke bestander som beskattes i ulike områder. I kystområdene er det mange bestander som blandes og fisket beskatter dermed bredt, mens i fjordregionene er det færre bestander som inngår i fisket. Fisket er derfor også regulert ulikt i kystregionene og i fjordregionene. I region kysten av Agder inngår 15 sårbare bestander i fisket, og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har anslått at det er mer enn 98 % sannsynlighet for overbeskatning av disse bestandene i sjølaksefisket i kystregionen. Fisketidene i hver region er altså basert på tilstanden til de bestander som vandrer i regionen, ikke på gytebestandsmåloppnåelsen i regionens egne vassdrag.
Små og sårbare bestander er bestander som er fåtallige, som har dårlig status, eller som er i en situasjon hvor bestandens utsikter til vekst er usikker. En liten eller sårbar bestand kan likevel produsere et høstbart overskudd. Dersom det åpnes for beskatning av slike bestander er det svært viktig at beskatningen er kontrollert. I vassdrag kan fisket reguleres mer nøyaktig, ved at man vet hvilke bestander som beskattes, hvor de beskattes og hvor mange individuelle laks som tas opp. I sjø er fisket mer uoversiktlig, og man kan ikke kontrollere hvilke bestander som beskattes eller hvor mye av hver bestand som tas ut. Ved en tilfeldighet kan en hel gytebestand fiskes opp. Dette er også grunnen til at man i St.prp. nr. 32 (2006-2007) fravek prinsippet om lik byrdefordeling mellom elvefisket og sjølaksefisket, ved å slå fast at for å redusere fisket på små og sårbare laksebestander, vil fangstene i sjø måtte reduseres mer enn fangstene i elv (s.35). Det ble i samme proposisjon påpekt at man i vurderingen av hvor beskatningen må reduseres, skal legge særlig vekt på de samlede konsekvensene reduksjonen i fisket har for de berørte lokalsamfunnene.
I 2021 gjorde Miljødirektoratet en ny hovedrevisjon av fiskeforskriftene for laksefisket. Basert på råd fra Vitenskapelig råd for villaksforvaltning, ble det ikke åpnet for fiske i noen av kystregionene sør for Finnmark. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning viste til at laksens vandringsruter medfører at en del laks fanges i kystfisket relativt langt fra der de hører hjemme, og at det dermed var høy risiko for overbeskatning i sjølaksefisket i kystregionene. For kommende sesong har Miljødirektoratet vurdert at det ikke er grunnlag for å åpne for laksefiske i region kysten av Agder, og har ikke foreslått endringer i fisket i Agder i høringsrunden for mellomreguleringer i sjølaksefisket.