Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1793 (2022-2023)
Innlevert: 23.03.2023
Sendt: 24.03.2023
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 01.04.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Formueskatten er en skatt som kun betales av norske bedriftseiere, og skatten må betales uansett om selskapet går med overskudd eller underskudd. Hvis man flytter like over grensen til Sverige eller lengre, så faller formueskatten på det norske selskapet bort. Slik favoriseres utenlandsk eierskap i Norge, og gir bedrifter med norske eiere en konkurranseulempe, hvor bedriften må tappes for midler til skatt.
Kan statsråden avklare hvorfor man ønsker at norske eiere skal betale mer i skatt enn utenlandske eiere av norsk næringsliv?

Begrunnelse

Mange, deriblant SV lederen, tror at ligningsformue er penger som står i banken, og skiller ikke mellom formue fra eierskap av næringsvirksomhet (virksomhet som ikke nødvendigvis går med overskudd engang), og en fet bankkonto med penger klar til bruk.
Den lokale hjørnesteinsbedriften med norske eiere som har drevet i generasjoner er eksempel på et formuesobjekt som utløser formueskatt, selv om selskapet ikke nødvendigvis tjener bra, eller kanskje til og med går med underskudd.
De norske eierne må dermed hente ut penger fra selskapet for å kunne dekke skatteregningen. Hvis ikke selskapet har tilstrekkelig overskudd må skatten enten dekkes ved å tappe selskapet for ytterligere tidligere opppsparte midler, låneopptak, salg av eiendeler, salg av selskapet, eller mer. Dette er penger som kunne, og burde vært brukt til utvikling av bedriften, men som istedenfor går til en stat som flommer over av penger, med lite kontroll på utgiftssiden i budsjettet.
Støre regjeringen har økt skattene voldsomt siden de tiltrådte. Kombinert med bred prisstigning, økte renter og redusert kjøpekraft i samfunnet, så medfører dette en meget utfordrende situasjon for deler av næringslivet. Den økte formueskatten på norsk eierskap og økningen i utbytteskatten fører dermed til at noen bedrifter opplever en beskatning på over 100 %, noe som er ødeleggende.
Regjeringen kan virke å ønske mer utenlandsk eierskap i norsk næringsliv, med tanke på at utenlandske eiere gis bedre vilkår i Norge.
Selv om Statsråden ikke svarte på dette spørsmålet på Debatten på NRK den 21.mars, så føler jeg meg trygg på at statsråden vil svare meg og Stortinget på hvorfor man ønsker at norske eiere skal betale mer i skatt enn utenlandske eiere av norsk næringsliv, med opplysningsplikten Regjeringen har ovenfor Stortinget friskt i minne.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringen ønsker et skattesystem som gir tilstrekkelig inntekter til å finansiere velferdsoppgavene. Dette skattesystemet må innrettes slik at det i minst mulig grad svekker norsk økonomi. Med det menes at skattesystemet i minst mulig grad bør påvirke hvordan ressursene i samfunnet brukes. I tillegg skal skattesystemet bidra til å motvirke for stor ulikhet i inntekt og formue i samfunnet. Formuesskatten er et viktig element for å begrense ulikheten i levekår.
Formuesskatten er ikke en inntektsskatt, men en skatt på personers formuesbeholdning. I utgangspunktet skal norske personer i formuesskatteposisjon betale formuesskatt uavhengig av hvor og hvordan formuen er plassert. En formuesskatt med full markedsmessig verdsetting av formuesobjekter vil derfor ikke påvirke en investors valg mellom investering i ulike selskaper eller mellom selskapsinvesteringer og andre former for formuesplassering. Formueskatt er først og fremst en skatt på norske husholdningers sparing, og i en økonomi med velfungerende og internasjonalt integrerte finansmarkeder som den norske, vil formuesskatten trolig ha liten betydning for investeringene.
Kapital og bedrifter er i større grad en tidligere mobile over landegrensene. Dette har bidratt til at skatten på selskapsoverskudd i alle land er presset ned. Det er selskapsskatten som er avgjørende for hvor investeringene skjer i en global sammenheng, ikke personbeskatningen. Derfor har reduksjonen i selskapsskatten blitt motsvart av økt kapitalbeskatning av personer i Norge og i en rekke andre land. Selv om vi har sett at enkelte formuende personer har flyttet fra Norge, med et tilhørende tap av skatteinntekter fra disse, har ikke utflyttingen en direkte konsekvens for hvor disse har investert sin formue.
Når en vurderer om formuesskatten kan påvirke eiersammensetningen i norske bedrifter, må en ta med i beregningen at også utenlandske investorer står overfor ulike former for personbeskatning i sine hjemland. Det gir liten mening at Norge skal konkurrere med andre land om å la lavest mulig kapitalbeskatning av personer. Det vil ikke tjene verdiskapingen i Norge, og vil gi et mindre omfordelende skattesystem. Det viktige for verdiskapingen er at norske bedrifter med lønnsomme prosjekter får finansiering til å gjennomføre disse. Det er god tilgang på kapital i Norge og det er lite som tyder på at kapitaltilgangen for norske bedrifter er svekket av det norske skattesystemet.