Svar
Jan Christian Vestre: Regjeringen har utpekt batterier som en av pilarene i «Grønt industriløft», som skal bidra til å realisere verdiskapingspotensialet i utvalgte grønne verdikjeder. Hele verden etterspør mer fornybar kraft og grønn teknologi, og Norge ligger foran i løypa gjennom vår omfattende erfaring med produksjon av fornybar kraft, elektrifisering av samfunnet, prosessindustriens materialkompetanse og offshoreaktiviteten. Vår tilgang til stabil og relativt rimelig fornybar kraftforsyning gjør at ingen andre land kan produsere batterikomponenter med lavere klimafotavtrykk. Sammen med våre rike naturressurser, gir dette oss unike muligheter for å bli en grønn energi- og industrigigant i en verden som i økende grad etterspør bærekraftige produkter og løsninger.
Markedet for batterier forventes å vokse 14-20 ganger fram mot 2030. Dette har bakgrunn i at alle land skal gå fra fossil til fornybar elektrifisering, og at batterer har flere sentrale roller i overgangen til et lav- og (etter hvert) nullutslippssamfunn.
Vi ønsker at gode prosjekter innenfor alle deler av batteriverdikjeden skal realiseres i Norge, og særlig prosjekter som bidrar til å utvikle bedre og mer bærekraftige batterier. Det vil kunne bidra vesentlig til målene våre om etablering av flere grønne, lønnsomme arbeidsplasser for framtida, fremme grønn omstilling og redusert sårbarhet i sentrale verdikjeder.
Norge har et unikt utgangspunkt, særlig knyttet til produksjon av mer bærekraftige batterier, innenfor gjenvinning og i forbindelse med bruk av batterier innenfor markedsområder som bil, maritim, energiproduksjon og stabilisering av nett. Her vil Norge kunne bidra vesentlig til gjennomføring av felles mål med blant annet EU innenfor grønn omstilling og strategisk autonomi, i partnerskap med nordiske, europeiske og internasjonale aktører. En rekke aktører har allerede posisjonert seg langs batteriverdikjeden i Norge, inkludert tre ulike battericelleinitiativ.
Vår norske industrimodell, med systematisk, kontinuerlig forbedringsarbeid, med tett involvering av de ansatte og sterk evne til å ta i bruk ny teknologi, har også vist seg å gi god evne til lønnsomhetsforbedringer. Dersom norske batteriaktører lykkes med å legge seg i toppsjiktet når det gjelder effektiv produksjon, vil dette raskt overstige effekten av subsidiepakker som IRA.
I «Norges batteristrategi» beskriver vi ti grep for industriell realisering som i sum skal være kraftfulle nok til å utløse privat kapital til prosjekter i batteriverdikjeden. Grepene omfatter en rekke puslebrikker som må på plass for å realisere ambisjonene, og hvor det er summen av våre rammevilkår som oftest er avgjørende for aktørenes investeringsbeslutninger:
- Gjennom arbeidet med industripartnerskapet med EU har regjeringen sikret at Norge, som eneste ikke-EU-land får delta i ministermøtene i Den europeiske batterialliansen.
- Regjeringen arbeider frem industrielle partnerskap med EU, Tyskland, USA og Storbritannia, der mineraler og batteri er sentrale komponenter.
- Regjeringen har dialog med EU og med USA for å sikre norske verdikjeder i ev. avtaler mellom EU og USA om IRA. Norge er opptatt av å få på plass tilsvarende løsninger som andre amerikanske handelspartnere, herunder ikke minst EU.
- Gjennom virkemiddelapparatet er det gitt store beløper i lån, garantier, tilskudd og egenkapital til sentrale aktører i batteriverdikjeden:
• Det statlige eiendomsselskapet Siva har investert 320 mill. kroner, sammen med Morrow Batteries, for å bygge batterifabrikk i Arendal.
• Innovasjon Norge har gitt tildelinger av lån og tilskudd til batteriprodusentene Morrow og Beyonder på til sammen 325 mill. kroner.
• Nysnø har gått inn som deleier i Morrow med 75 mill. kroner i 2022. Staten er også indirekte hovedeier i Morrow gjennom Agder Energi. Gjennom selskaper med statlig eierskap er staten involvert i flere ledd av verdikjeden, eksempelvis batteripakke-produsenten Corvus Energy (Hydro og Equinor) og batteriresirkulering-selskapet Hydrovolt (Hydro).
• Enova ga i 2021 ut 142 mill. kroner i tilskudd til et pilotanlegg for batteriproduksjon hos Freyr i Mo i Rana.
• Av de 20 mrd. kronene som er bevilget i lån og garantier innenfor «Grønt Industriløft» er det altså gitt om lag 5 mrd. kroner risikoavlastning og indikert risikoavlastning til norsk batterinæring.
Som representanten skriver, er det ikke mengden av tilgjengelige subsidier og støtteordninger som alene avgjør om batterinæringen foretar sine investeringer i Norge. Samtidig vil jeg peke på at de norske virksomhetene gjennom EØS-avtalen i all hovedsak har de samme muligheter for å motta statsstøtte som virksomheter etablert i EU.
Vi opplever at batteristrategien er godt mottatt blant aktører og interessenter i batteriverdikjeden, både i og utenfor Norge, og at den bidrar til mobilisering, tilrettelegging og realisering i henhold til formålet. Siden batteristrategien ble lansert har en rekke prosjekter modnet seg videre, og vi har arbeidet med høyt trykk for å tilrettelegge med gode rammevilkår gjennom oppfølging av de mange handlingsorienterte tiltakene som presenteres i strategien.
Dette arbeidet har fortsatt høy prioritet for oss. Grønt industriløft har gitt oss et helhetlig fundament for arbeidet med omstilling av industrien og det grønne løftet som vi ønsker oss, og vi ser nå på hvordan verktøykassa vår skal tilpasses en verden som endrer seg raskt.