Skriftlig spørsmål fra Aleksander Stokkebø (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1935 (2022-2023)
Innlevert: 12.04.2023
Sendt: 13.04.2023
Besvart: 21.04.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Aleksander Stokkebø (H)

Spørsmål

Aleksander Stokkebø (H): Hvilke konkrete grep gjør regjeringen for at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje ved hjelp av havvind og fornybar strøm produsert på sokkelen, slik at behovet for å hente kraft fra fastlandet blir mindre?

Begrunnelse

Norge og verden har ambisiøse og nødvendige klimaforpliktelser, og utslippene må ned på tvers av sektorer. Det gjelder også i olje- og gassnæringen.
I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil:

"Sørge for videre elektrifisering av olje- og gassfelt, samtidig som det sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny- og eksisterende industri på fastlandet. Elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen."

Jeg ber i denne gang om en redegjørelse av hvordan regjeringen jobber for at elektrifiseringen av sokkelen i størst mulig grad skal skje med havvind eller annen fornybar strøm. Hvilke politiske og regulatoriske utfordringer og muligheter man ser, er av interesse.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen vil utvikle petroleumssektoren slik at den bidrar til verdiskaping, sysselsetting, statlige inntekter og til at Norge fortsatt er en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til våre allierte i Europa. Samtidig skal utslippene i sektoren ned. Hovedvirkemidlene for å få til dette er kvoteplikt og CO₂-avgift. Selskapene står i dag overfor svært høye utslippskostnader med en samlet karbonpris på om lag 1 700 kroner per tonn CO₂ Det er varslet at den gradvis skal øke.
Høye utslippskostnader gir selskapene sterk egeninteresse av å redusere utslippene fra produksjonen, og vi må vi forvente at selskapene gjennomfører alle utslippsreduserende tiltak som er lønnsomme og har en tiltakskostnad under den forventede karbonprisen. Dette innebærer at det er selskapene, som har best kjennskap til sine felt og innrettinger, som utreder, beslutter og gjennomfører aktuelle utslippsreduserende tiltak. Dette gjelder f.eks. energieffektivisering, redusert fakling, kraft fra land eller direkte bruk av havvind. Økt bruk av kraft fra land er det tiltaket som reelt sett kan gi store utslippsreduksjoner frem mot 2030. Kraft fra land innebærer store investeringer, og det er betydelige variasjoner i tekniske muligheter, kostnader og potensialet for utslippsreduksjoner knyttet til å forsyne ulike innretninger og landanlegg med kraft fra land. Nye prosjekter er også avhengig av at det er tilgjengelig kapasitet i et egnet tilknytningspunkt på land og det kan være behov for tiltak i kraftnettet. Kraft fra land er derfor ikke en hensiktsmessig løsning overalt og må
vurderes fra sak til sak slik det gjøres i dag. Regjeringen har en ambisjon om å innen 2040 tildele arealer med potensial for 30 000 MW havvindproduksjon på norsk sokkel. Dette tilsvarer nesten like mye kraftproduksjon som hele det norske vannkraftsystemet i dag. De første prosjektene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord vil bygges med radialer til fastlandet og sørge for betydelige mengder ny kraft inn i kraftnettet på land. Regjeringen lyste ut prosjektområdene på Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord før påske og legger opp til tildeling i løpet av året. Den neste runden med utlysning av areal til havvind er planlagt i 2025.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider nå sammen med en direktoratsgruppe for å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. l dette arbeidet vurderes arealer i alle de norske havområdene og det tas blant annet hensyn til hvor det er forventet økt etterspørsel etter kraft. Arbeidet skal leveres neste uke og vil legge grunnlaget for utbygging av havvind som kan bedre krafttilgangen i hele Norge.
Løsninger som innebærer bruk av vindkraft til havs i tilknytning til petroleumsinnretninger vil bli vurdert i kommende utlysninger av områder for havvind. Dette er spesielt interessant der slike utbygginger kan styrke kraftsystemet.