Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1965 (2022-2023)
Innlevert: 14.04.2023
Sendt: 17.04.2023
Besvart: 24.04.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Planlegger statsråden å gjennomføre den varslede evalueringen av åpenhetsloven innen utgangen av 2024?

Begrunnelse

Åpenhetsloven bidrar til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven trådte i kraft 1. juli 2022 og redegjørelsene for aktsomhetsvurderinger skal publiseres senest 30. juni 2023. I løpet av 2023 vil virksomheter, sivilsamfunn, offentlige etater og andre interessenter høste erfaringer knyttet til hvordan åpenhetsloven fungerer i praksis.
I proposisjonen til loven skrev daværende regjering:

"Departementet legger opp til at åpenhetsloven skal evalueres etter at den har virket en periode. Evalueringen vil blant annet ha som hensikt å vurdere effekten av loven, vurdere om mindre virksomheter også skal inkluderes som pliktsubjekter og om lovens saklige virkeområde skal utvides til å gjelde miljøpåvirkning og eventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper."

Stortingsbehandlingen av åpenhetsloven var tydelig på behovet for en god og rask evaluering. Eksempelvis står det i merknadene at “Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener departementet så tidlig som mulig bør angi et tidspunkt for evaluering av loven, og for å komme tilbake til Stortinget med de ulike vurderinger som etterspørres gjennom denne behandlingen. Det vil bidra til å skape forutsigbarhet for alle parter.”
Med bakgrunn i flertallsmerknaden om at det så raskt som mulig bør angis tidspunkt for evaluering, ber jeg statsråden redegjøre for det planlagte arbeidet med dette. Det var flere tema som ble diskutert da loven ble vedtatt, samt også omfanget av hvor mange som skulle bli omfattet av loven. En evaluering er også viktig for å se på en evt. utvidelse av hva og hvem som skal inkluderes i loven.
Åpenhetsloven vil i løpet av 2023 få tid til å virke, noe som kan danne grunnlag for evaluering og eventuelt revidering. Siden loven ble vedtatt har det også vært en utvikling i EUs arbeid på feltet, noe som kan ha påvirkning på åpenhetsloven. En evaluering innen rimelig tid vil bidra til å kartlegge nødvendige justeringer av loven og sikre en best mulig åpenhetslov.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Openheitslova skal fremje respekt for grunnleggjande menneskerettar og anstendige arbeidstilhøve i verksemdene, og sikre allmenta tilgang til informasjon. Lova tok til å gjelde 1. juli 2022, og inneber nye plikter for næringslivet. Sidan lova tok til å gjelde har Forbrukartilsynet arbeidd med å rettleie dei rundt 9000 verksemdene som lova omfattar. 30. juni i år skal verksemdene for fyrste gong publisere ein rapport for aktsemdvurderingane sine.
Som stortingsrepresentanten viser til, er det lagt opp til at lova skal evaluerast etter at ho har verka ein periode. Av førearbeida til lova, Prop. 150 L (2020-2021), går det fram at føremålet med evalueringa er å vurdere effekten av lova, vurdere om mindre verksemder òg skal inkluderast som pliktsubjekt og om det saklege verkeområde til lova skal utvidast til å gjelde miljøpåverknad og eventuelle andre område som er omfatta av OECD sine retningslinjer for fleirnasjonale selskap. Eg utelukkar ikkje at evalueringsarbeidet vil starte opp i 2024, men eg har førebels ikkje fastsett ein konkret dato for arbeidet. Grunnen er at eg ønskjer å vere sikker på at vi har eit godt nok grunnlag for å seie noko om korleis lova har verka før evalueringa blir sett i gang. Dette er naudsynt for å kunne peike på eventuelle behov for forbetringar.
Openheitslova er eit nybrotsarbeid, og inneber nye plikter for verksemdene som lova gjeld for. Som stortingsrepresentanten sjølv viser til, har mellom anna EU sett i gang eit arbeid på dette feltet. 23. februar 2022 la kommisjonen fram eit direktivforslag med reglar om at store selskap skal utføre aktsemdvurderingar og setje i verk tiltak for å vareta menneskerettar, arbeidstakarrettar og miljø. Direktivet har vore på høyring i Noreg, og vi har utarbeidd ein norsk posisjon til direktivforslaget. Forslaget ligg no til vurdering i EU-parlamentet og Rådet. Dersom direktivet blir vedteke må vi sjå det i samanheng med den norske openheitslova. Det er derfor ønskeleg at evalueringa av openheitslova blir sett i samanheng med ei eventuell gjennomføring av EU-direktivet i norsk rett.
Det er viktig å byggje ei evaluering på solide erfaringar. Arbeidet som no blir gjort med openheitslova både i verksemdene og hos Forbrukartilsynet er viktig å ha med seg før vi gjennomførerei evaluering. Eg ser fram til den første runden med rapporteringar som verksemdene skal publisere i juni.