Begrunnelse

Nylig har det vært flere mediesaker om konsekvensene ved endringer i innleieregelverket som trådte i kraft 1. april 2023, og mange er bekymret for både arbeidsplasser og bedriftenes konkurransekraft. Dette var et tydelig budskap da stortingspolitikerne fra Rogaland møtte en rekke aktører fra næringslivet på Rogalandstinget, 14. april 2023.
Arild Tjensvold i Jobzone Tech AS har jobbet I bransjen gjennom flere tiår og har opplevd flere regelendringer i arbeidslivspolitikken. Han stilte spørsmål ved om bransjen virkelig var så useriøse, eller om regjeringen bare ble revet med. Han mente det er et paradoks at bedrifter ved midlertidige ressursbehov kan ansette midlertidig, men at det er strenge regler for hvordan en kan leie inn fast ansatte fra et bemanningsbyrå. Tjensvold fortalte videre om en bransje som nå må si opp deler av sine ansatte hvor flere opplever å bli arbeidsledige, eller måtte arbeide på midlertidige kontrakter hos tidligere oppdragsgiver. Han viste videre til konsekvenser som at mindre bedrifter mister konkuranseevnen, tarifferte bedrifter mister deler av styringsretten, det gir økt uforutsigbarhet og det gjør at utenlandske bedrifter øker konkuranseevnen i det norske markedet.
Tjensvold viste også til at det er funnet få grove brudd på regelverket og at bransjen har vist en positiv utvikling de senere årene. Det har i liten grad forekommet «0-timers-kontrakter» og kontrakter med stillingsbrøker som ikke er reelle. Innleide arbeidstakere likebehandles med innleievirksomhetens faste ansatte. Det er funnet flere eksempler på at arbeidstakerne som er utleid har bedre vilkår enn de ville hatt som fast ansatte hos virksomheten og det er avdekket få grove brudd på regelverket blant virksomhetene som leier inn arbeidskraft. Regjeringen har innført en dramatisk innstramming i arbeidsmiljøloven, som går utover arbeidslivet og næringslivet i Rogaland og i landet, på tross av at en nylig rapport fra Arbeidstilsynet motbeviser påstandene fra regjeringen. I tillegg har regelrådet gitt det rødt lys, ESA har stilt svært kritiske spørsmål til vedtaket, og tallene vedtaket er basert på er fra før forrige lovendring i 2019. Effekten av dette er ikke hensyntatt i arbeidet. Det kan derfor stilles spørsmål ved hva som er faktagrunnlaget bak innstrammingene.