Skriftlig spørsmål fra Himanshu Gulati (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2010 (2022-2023)
Innlevert: 21.04.2023
Sendt: 21.04.2023
Besvart: 29.04.2023 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Himanshu Gulati (FrP)

Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Jeg kan ikke se hvordan statsråden har kommet frem til at Norge har færre spilleavhengige per innbygger enn Sverige og Danmark, eller at antall spilleavhengige i Norge har gått ned, og lurer på om hun kan oppklare sine egne uttalelser?

Begrunnelse

I henhold til siste tilgjengelige tall fra Spillforsk som gjør befolkningsundersøkelser på problemspill i Norge er andelen med pengespillproblemer i Norge 1,4 prosent. En Rambøll-rapport utarbeidet for danske spillmyndigheter viser til at Danmark ligger på 0,7 prosent og Sverige har 0,5 prosent ifølge deres Folkehelsemyndighetene.
Likevel påstod statsråden i NRKs program Dagsnytt 18 det motsatte av dette. Om man i tillegg legger statsrådens eget utsagn om at det finnes 120 000 spilleavhengige i Norge – et tall som for øvrig også er feil – ville andelen spilleavhengige i Norge vært nærmere tre prosent, noe som ville betydd at andelen spilleavhengige i Norge hadde vært seks ganger høyere enn i vårt naboland Sverige.
Så vidt jeg kan se fra siste tilgjengelige tall fra UiB/Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning, så har antall problemspillere mer enn doblet seg i Norge fra 22 000 i 2011 til 55 000 i 2019. Statsråden hevdet imidlertid i Dagsnytt 18 både at Norge har færre spillavhengige enn våre naboland og at antall spilleavhengige synker i Norge.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Det er korrekt at andelen nordmenn med spillproblemer ser ut til å gå ned. Befolkningsundersøkelsen om spilleproblemer fra 2022, som er under utarbeidelse, vil vise at andelen personer med spilleproblemer har gått signifikant ned siden siste måling i 2019. Eksakte tall vil bli offentliggjort når undersøkelsen er fagfellevurdert.

Dette viser at regjeringens politikk fungerer. Siden 2019 har bl.a. betalingsformidlingsforbudet blitt styrket, ulovlig spillreklame har blitt fjernet fra TV, vi har strammet inn reglene for hvordan lovlige pengespill kan markedsføres, og senest i forrige uke bevilget vi hele 33 millioner kroner til tiltak i handlingsplanen mot spilleproblemer, noe som er dobbelt så mye som det den forrige regjeringen bevilget. Jeg er glad, men ikke overrasket, over at vi nå ser at alt dette arbeidet til sammen har gitt resultater.

Når det gjelder tall på spilleproblemer i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark, så benytter de ulike nordiske landene ulike målemetoder for å kartlegge hvor stor andel av befolkningen som lider av spilleproblemer. Dette gjør at det ikke er mulig å konstatere at Norge har verken flere eller færre spillavhengige enn i våre naboland. Jeg kan imidlertid bekrefte at det er korrekt som jeg uttalte i Dagsnytt 18, at nedgangen i spilleproblemer i Norge har skjedd samtidig som at spilleproblemene i enkelte av våre naboland har gått opp. Går vi for eksempel til Danmark, ser vi at den totale andelen voksne med spilleproblemer i varierende grad har fordoblet seg i perioden 2016 til 2021.[1] I Sverige har tallet holdt seg relativt stabilt siden innføringen av lisensmodell i 2019. Da er det gledelig å se at vi i Norge, hvor pengespill tilbys innenfor en streng og ansvarlig enerettsmodell, har opplevd en betydelig nedgang i spilleproblemer de siste tre årene.