Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2026 (2022-2023)
Innlevert: 21.04.2023
Sendt: 24.04.2023
Besvart: 02.05.2023 av kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Da Regjeringen Solberg lanserte Nasjonal strategi for kunstig intelligens (KI) var Norge et av de første landene i verden til å gjøre dette. Utvikling og bruk av (KI) skjer i et rasende tempo, og det vil være behov for å fornye dagens strategi.
Når vil regjeringen utarbeide en ny strategi for kunstig intelligens som involverer akademia, forskning og næringslivet?

Begrunnelse

Kunstig intelligens (KI) er en stadig viktigere teknologi som kan gi store fordeler for samfunnet som helhet. Samtidig skaper teknologien nye utfordringer knyttet til blant annet personvern, opphavsrettigheter, tillitt, sikkerhet og bærekraft. For eksempel kan historiske data algoritmene benytter bidra til videreføring av skjevheter og fordommer. Beslutningene og grunnlaget KI kommer med er heller ikke alltid tilgjengelig for mennesker, da er det spesielt viktig at det er tydelig hvor ansvaret for beslutningene ligger. Det er også sannsynlig at kunstig intelligens vil benyttes av personer med ondsinnede hensikter. Debatten om KI har fått et oppsving den siste tiden som følge av lanseringen av OpenAI sin ChatGPT, men utfordringene har vært kjent lenge. Samtidig er det grunn til å tro at utviklingen innen KI fremover vil være eksponentiell, og vi har bare sett en brøkdel av hva KI kan gjøre. Teknologien vil bli benyttet til å løse oppgaver og utfordringer i alle sektorer av samfunnet. I den situasjonen er det nødvendig å etablere et rammeverk som gir retningslinjer for bruk av teknologien før utviklingen har gått for langt til at det ikke er realistisk å sette rammer for den. Et rammeverk for KI bør inkludere et sett med prinsipper som sikrer at KI-løsninger er etiske, presise og ansvarlige.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Svar

Sigbjørn Gjelsvik: Eg er glad for at Stortinget er opptatt av utviklinga innan kunstig intelligens. Mange av dei bekymringane representanten Helleland trekk fram i si grunngjeving, som mangel på transparens og mogleg vidareføring av fordommar gjennom teknologien, var òg godt kjent då Nasjonal strategi for kunstig intelligens blei skriven, og blir behandla i strategien.
Dei etiske prinsippa frå strategien seier at utvikling og bruk av kunstig intelligens i Noreg skal respektere mennesket si rett til sjølvbestemming og kontroll, og at KI-system skal vere sikre og teknisk robuste. Dei skal òg ta omsyn til personvernet, og avgjerder tatt av Kl-system skal vere sporbare, forklarbare og gjennomsiktige. KI-system skal òg legge til rette for inkludering, likebehandling og mangfald, vere nyttige for samfunn og miljø, og det må vere mogleg å revidere systema og halde leverandørane ansvarlege. Eg meiner dette er gode prinsipp som framleis står seg. Dei er òg i tråd med for eksempel OECD sine prinsipp for KI.
Samstundes lever vi i ei verd der den teknologiske utviklinga skjer i rekordfart. Derfor har regjeringa starta arbeidet med ein ny nasjonal digitaliseringsstrategi. Strategien skal mellom anna stake ut kursen for forsterka digitalisering av offentleg sektor, legge til rette for auka tempo i næringsretta digitalisering og ta opp andre viktige samfunnsspørsmål. Slike spørsmål kan til dømes vere behov for betre regulering av nye teknologiar – slik som kunstig intelligens. I den nasjonale digitaliseringsstrategien vil eg derfor sjå på ulike teknologiar som vil påverke samfunnet vårt framover og korleis ein kan legge til rette for at desse vert brukt på best mogeleg måte innanfor trygge og ansvarlege rammer.
Andre aktuelle tema i strategien er digital infrastruktur, politikk for personvern, digital tryggleik og beredskap, verdiskaping med data, tilgang på digital kompetanse, behov for forsking på digitalisering, tiltak for næringsretta digitalisering, nye teknlogireguleringar frå EU og auka inkludering i det digitale samfunnet.
Eg vil involvere aktuelle aktørar i arbeids- og næringslivet, statlege etatar, kommunar og interesseorganisasjonar i arbeidet med strategien.