Begrunnelse

Det vises til justis- og beredskapsdepartementets veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen. I kapittel 2 fremgår en del eksempler på tilfeller hvor lovgivningen pålegger en handlingsplikt uten hensyn til taushetsplikten. En rekke eksempler nevnes i kapittelet, herunder fare for mishandling i nære relasjoner, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, gjentatt kriminalitet, menneskehandel, dyremishandling, ved omsorgssvikt, fare for betydelig skade eller fare for alvorlig ulykke. Forholdet til mulig radikalisering er ikke eksplisitt nevnt. I slike tilfeller trenger det ikke være umiddelbar fare for betydelig skade eller ulykke, men tidlig forebygging kan avverge at personer radikaliseres, og derfor ikke gjennomfører handlinger som skader enkeltpersoner eller sprer frykt i samfunnet. Klare regler knyttet til når taushetsplikten gjelder eller ikke gjelder er nødvendig for å gi personer som jobber i tjenestene trygghet i sitt arbeid. Ettersom forholdet til mistanke om mulig radikalisering ikke er nevnt i veilederen, bes det om en klargjøring av hvordan slike saker skal behandles.