Skriftlig spørsmål fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2075 (2022-2023)
Innlevert: 27.04.2023
Sendt: 27.04.2023
Besvart: 04.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Mari Holm Lønseth (H)

Spørsmål

Mari Holm Lønseth (H): Kan statsråden gjøre rede for hvilke tilfeller opplysningsplikten går foran taushetsplikten i saker hvor det er mistanke om radikalisering?

Begrunnelse

Det vises til justis- og beredskapsdepartementets veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen. I kapittel 2 fremgår en del eksempler på tilfeller hvor lovgivningen pålegger en handlingsplikt uten hensyn til taushetsplikten. En rekke eksempler nevnes i kapittelet, herunder fare for mishandling i nære relasjoner, seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, gjentatt kriminalitet, menneskehandel, dyremishandling, ved omsorgssvikt, fare for betydelig skade eller fare for alvorlig ulykke. Forholdet til mulig radikalisering er ikke eksplisitt nevnt. I slike tilfeller trenger det ikke være umiddelbar fare for betydelig skade eller ulykke, men tidlig forebygging kan avverge at personer radikaliseres, og derfor ikke gjennomfører handlinger som skader enkeltpersoner eller sprer frykt i samfunnet. Klare regler knyttet til når taushetsplikten gjelder eller ikke gjelder er nødvendig for å gi personer som jobber i tjenestene trygghet i sitt arbeid. Ettersom forholdet til mistanke om mulig radikalisering ikke er nevnt i veilederen, bes det om en klargjøring av hvordan slike saker skal behandles.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: I departementets veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen, som er nevnt i bakgrunnen for spørsmålet, går det fram at det gjelder til dels ulike taushetspliktregler både for ulike grupper forvaltningsansatte og for andre grupper. Ved mistanke om radikalisering må derfor spørsmålet om taushetsplikt og adgangen til å melde fra vurderes ut fra hva slags opplysninger det er snakk om, og hvem den aktuelle taushetsplikten gjelder. For eksempel har helsepersonell gjennomgående en noe strengere taushetsplikt enn taushetsplikten som følger av forvaltningsloven § 13, men også enkelte særskilte regler om delingsadgang. Grupper som advokater og prester har en særlig sterk profesjonsbasert taushetsplikt, med begrenset delingsadgang.
Departementets veileder er utarbeidet nettopp for at man lettere skal kunne finne fram til hva som gjelder for de ulike yrkesgruppene eller profesjonene.
I noen tilfeller vil taushetsplikten uansett ikke være til hinder for å dele opplysningene om mulig radikalisering. Dersom mistanken skyldes forhold som kommer offentlig til uttrykk, som sterkt endret klesstil eller væremåte som vises offentlig, utsagn en person framsetter på offentlige steder, eller noe som skrives i offentlig tilgjengelige medier, følger det av forvaltningsloven § 13 a nr. 3 og flere tilsvarende regler at taushetsplikten generelt ikke vil være til hinder for at opplysningenes brukes. De kan da deles for eksempel med politiet.
For øvrig nevner jeg at dersom noen melder fra til politiet eller andre på bakgrunn av en forsvarlig vurdering av spørsmålet om taushetsplikt og opplysningsrett, men det senere viser seg at situasjonen ikke gav grunnlag for å melde fra, vil det ikke foreligge noe straffbart brudd på taushetsplikten. Straffansvaret rammer bare forsettlige og uaktsomme forhold.