Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2084 (2022-2023)
Innlevert: 28.04.2023
Sendt: 28.04.2023
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 05.05.2023 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Mener kulturministeren at medienes rolle med å se offentlige myndigheter i kortene styrkes gjennom den endringen regjeringen foreslår med å endre offentlighetsloven og arkivforskriften?

Begrunnelse

Justisdepartementet ønsker å endre offentlighetsloven og arkivforskriften slik at en større del av offentlige virksomheters dokumenter unndras innsyn og journalføring. I forslaget begrunnes endringen med at organinterne dokumenter er en del av intern saksforberedelse, og at unntak fra offentlighet gir større rom for intern meningsbrytning og vurderinger fram til organets endelige standpunkt. Tidligere har offentlige organer hatt anledning til å nekte innsyn i slike dokumenter. Nå ønsker departementet også å stanse journalføring av dem, for å hindre at kunnskap om dem tilfaller alt fra interesserte samfunnsborgere til journalister og forskere.
Justisdepartementet hevder at en del offentlige virksomheter lar være å journalføre organinterne dokumenter for å unngå at det blir bedt om innsyn. Det gir mindre offentlighet, skriver departementet. Men konklusjonen er merkelig: I stedet for å kreve at dagens lov følges, vil regjeringen åpne for at en slik praksis blir lovlig.
Allmennhetens tillit til offentlige organer henger sammen med vissheten om at vi kan se dem i kortene.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til spørsmålet til kultur- og likestillingsministeren, som jeg er bedt om å svare på.
Jeg vil først presisere at høringsforslaget ikke innebærer noen endringer i hvilke dokumenter som kan unntas fra allmennhetens innsynsrett, og heller ikke har betydning for åpenheten rundt disse. Organinterne dokumenter vil, som nå, kunne unntas fra offentlighet. Det som foreslås, er en klargjøring av at innføringer i journal av organinterne dokumenter skal kunne unntas fra innsyn, på lik linje med selve dokumentene. Dette gjøres fordi de samme hensynene som tilsier unntak for dokumentene, også kan gjøre seg gjeldende for journalinnføringene.
Etter forskrift om offentlege arkiv (arkivforskrifta) er det i dag valgfritt å journalføre organinterne dokumenter. Praksisen med manglende journalføring av slike dokumenter, som beskrives i det nevnte høringsnotatet, medfører derfor ikke noe regelbrudd. En slik manglende journalføring kan imidlertid ha andre negative konsekvenser, blant annet at det blir vanskeligere å finne igjen dokumentene for senere bruk, jf. det som er sagt i høringsnotatet om bakgrunnen for forslaget.
Et formål med høringsforslaget er, som det også går fram av høringsnotatet, å oppnå en større grad av journalføring av organinterne dokumenter. Det foreslåtte unntaket kan avhjelpe de negative konsekvensene som slik journalføring kan føre med seg.
Selv om journalførte organinterne dokumenter ikke skulle vises på offentlig journal, vil de, på samme måte som i dag, omfattes av innsynskrav som gjelder hele saker eller saksområder. Det skal da vurderes merinnsyn på vanlig måte. En økt journalføring av slike dokumenter vil kunne gjøre det lettere for forvaltningen å finne fram til, og dermed kunne vurdere merinnsyn for, alle dokumentene som inngår i eller er tilknyttet en sak eller et saksområde. På den måten vil innsynsretten kunne styrkes på dette punktet, noe som er til pressens fordel.
Et eventuelt unntak fra innsyn for journalinnføringer som gjelder organinterne dokumenter, medfører heller ingen plikt til å gjøre unntak verken for journalinnføringene eller dokumentene. Organer som i dag journalfører organinterne dokumenter, kan fortsette sin praksis.
Ut fra dette kan jeg ikke se at medienes rolle med å se offentlige myndigheter i kortene endres gjennom dette høringsforslaget.