Kathy Lie (SV): Hva tenker barne- og familieministeren om tilstanden i barne- og ungdomsorganisasjonene, og hvilke konkrete planer har regjeringen for grunnstøtten for barne- og ungdomsorganisasjonene?
Begrunnelse
Frivilligheten er en viktig bærebjelke i det norske samfunn. Spesielt viktig er barne- og ungdomsfrivilligheten, som gjennom organisasjoner tilrettelegger for at barn og unge kan få drive med det de liker aller best på fritiden sin. Barne- og ungdomsorganisasjonene gir også viktige fellesskap og møteplasser for barn og unge, samtidig som de fungerer som viktige opplæringsarenaer innen demokrati, medvirkning og det de brenner for.
Denne våren lanserte Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner en rapport, hvor konsekvensene av koronapandemien er kartlagt blant barne- og ungdomsorganisasjonene. Rapporten viser flere langsiktige trender fra barne- og ungdomsorganisasjonene. Det er ingen tvil om at de har hatt det tøft etter korona, og har behov for hjelp til å få i gang aktiviteten igjen.
De frivillige er slitne, og det preger organisasjonsdriften fra grasrota og hele veien til sentralleddene. Spesielt har det gått ut over aktivitet lokalt i organisasjonene. Majoriteten av de intervjuede organisasjoner har mistet rundt 10 % av medlemmene sine, mens flere har tapt så mange som 1/3 av medlemsmassen. Hos enkelte er også tallene enda høyere enn dette igjen.
Organisasjonene sliter med å få i gang drifta igjen, og de mangler økonomiske midler, og folk, til å komme i gang med aktivitet igjen. Norges speiderforbund har måttet iverksette krisetiltak, og satt av midler fra egenkapitalen som tilsvarer omtrent halvparten av deres årlige omsetning til å få i gang igjen aktiviteten etter korona.
Dette er en gammel organisasjon, med økonomisk fleksibilitet. De færreste har denne muligheten, og må heller kutte i aktivitetstilbudet.
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner peker på et stort og komplekst bilde av sammensatte utfordringer, og etterlyser politisk handling for å løse dette. Blant annet trekker de fram forenkling av støtteordninger, og viktigheten av flerårig støtte ved bruk av prosjektstøttemidler. Samtidig trekker de fram økning av grunnstøtten som det viktigste virkemiddelet for å bedre situasjonen for organisasjonene nå, og å øke aktivitetsnivået på sikt.