Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:2174 (2022-2023)
Innlevert: 09.05.2023
Sendt: 10.05.2023
Besvart: 16.05.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Er forsvarsministeren kjent med at E-tjenestens agenter utga seg for å være bistandsarbeidere, hva slags følger fikk i så fall dette og kan forsvarsministeren garantere at E-tjenesten ikke fortsetter å bruke metoder som undergraver Genèvekonvensjonene og hjelpearbeideres sikkerhet?

Begrunnelse

I boken Spionkrigen av tidligere NRK-journalist Bård Wormedal forteller en kilde fra Etterretningstjenesten at tjenestens agenter på oppdrag i utlandet kunne utgi seg for å være bistandsarbeidere. Opplysningen knytter seg til E-tjenestens avdeling E14 og er referert i NTBs artikkel 8. mai. I boken står følgende:

«E14-agentene var i Bosnia, senere Makedonia, Kosovo, Irak, Afghanistan, Libanon, Syria og Sudan. (…) En dekkhistorie for agentene kunne være at de var bistandsarbeidere. Faren for å bli avslørt lå alltid der.»

At militær etterretning utgir seg for å være sivile bistandsarbeidere kan sette faktiske bistandsarbeidere i fare, svekke tilliten til dem og hindre nødvendig hjelp fra å komme frem. Et eksempel på dette er operasjonen The Guardian avdekket i 2011, hvor CIA opprettet et falskt vaksineprogram i Abbottabad i Pakistan for å sikre seg DNA-materiale fra Osama Bin Laden. Etter at pakistansk etterretning arresterte legen tilknyttet operasjonen, florerte det med konspirasjonsteorier rundt vaksiner generelt i området. Lokale ledere oppfordret til å ikke la barn vaksineres, flere distrikter forbød vaksinasjon og Taliban utstedte en fatwa mot vaksineprogrammer. CIA-direktør John Brennan ga i august 2013 en ordre som forbød tjenesten å bruke vaksineprogrammer til å innhente etterretning.
Bistandsarbeid i krigs- eller kriserammede områder er avhengig av tillit til at arbeidet er nøytralt, humanitært fundert og ikke-diskriminerende. At militær etterretning opererer under dekke av bistandsarbeid kan også være i strid med den medisinske nøytraliteten nedfelt i Genèvekonvensjonene samt med andre internasjonale traktater Norge er del i.
Spørsmålsstiller vil i denne sammenhengen vite om Forsvarsdepartementet var kjent med praksisen og om E-tjenestens virksomhet i dag er i samsvar med internasjonal rett på området.

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 10. mai 2023 med spørsmål fra stortings-representant Bjørnar Moxnes der representanten spør om forsvarsministeren er kjent med at E-tjenestens agenter har utgitt seg for å være bistandsarbeidere, hva slags følger fikk i så fall dette og om forsvarsministeren kan garantere at E-tjenesten ikke fortsetter å bruke metoder som undergraver Genèvekonvensjonene og hjelpearbeideres sikkerhet.
Representanten viser som begrunnelse for sitt spørsmål til uttalelser i en nylig utgitt bok av forfatteren Bård Wormdal med tittel “Spionkrigen“.
Informasjon som knytter seg til Etterretningstjenestens metoder, kapasiteter, operasjoner og personell er gradert informasjon etter sikkerhetsloven kapittel 5. Informasjonen er gradert fordi det kan få skadefølger for nasjonale sikkerhetsinteresser dersom den blir kjent for uvedkommende. At informasjonen er gradert innebærer at jeg hverken kan bekrefte eller avkrefte påstander knyttet til Etterretningstjenestens eventuelle operasjoner eller metodebruk. Jeg kan derfor ikke kommentere de påstander som fremsettes. Jeg kan imidlertid på generelt grunnlag forsikre om at Etterretningstjenesten etterlever norsk lov og våre internasjonale forpliktelser. Jeg vil også tilføye at EOS-utvalget fører uavhengig kontroll med Etterretningstjenesten. Formålet med EOS-utvalgets kontroll er å klarlegge om og forebygge at noens rettigheter krenkes, påse at EOS-tjenestene ikke benytter seg av mer inngripende midler enn det som er nødvendig og at tjenestene respekterer menneskerettighetene. Utvalget kontrollerer Etterretningstjenesten på samfunnets vegne.