Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2233 (2022-2023)
Innlevert: 14.05.2023
Sendt: 15.05.2023
Besvart: 22.05.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Stadig flere formuende flytter ut av Norge grunnet det økte skattepresset. Viktige skattebidragsytere flytter ut fra Norge i stort monn, i første omgang var det milliardærer, mens det nå virker å være mange med lavere formue som flytter, og mange som planlegger å flytte.
Basert på flyttetall så langt det siste året, kan finansministeren gi en framskrivning på hvor mange formuende Norge vil miste i løpet av 2023, og hvor mye skatteinntektene for Norge vil reduseres når disse formuende flytter?

Begrunnelse

Siden regjeringsskiftet i 2021 er skatteskruen strammet stadig mer til, samtidig som verdsettelsesrabatten er redusert. Dette medfører en kraftig skatteskjerpelse for norsk eierskap, uavhengig av om selskapene går med over- eller underskudd. For mange bedriftseiere, investorer og mer, medfører dette en effektiv skattesats som nærmer seg 100 %, og i enkelte tilfeller overstiger 100 %. Det er ikke en blivende tilværelse, og folk finner da andre løsninger, som å flytte fra Norge. Regjeringens skatteøkninger kan dermed vise seg å innbringe mindre skatt fra de rike som regjeringen ønsker å ramme, hvis tilstrekkelig mange av dem flytter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Finansdepartementet har hentet inn en oversikt fra Skatteetaten over utflyttinger blant et utvalg av personer som har hatt nettoformue over 100 mill. kroner ett eller flere år i perioden 2010-2022, eller har vært på Kapitals liste over de 400 rikeste (2019-2022), totalt 2 864 personer. Det presiseres at tallene ikke er innhentet for statistikkformål, og at uttrekket ikke er kvalitetssikret. Tallene må tolkes med varsomhet.
Tallene departementet har fått fra Skatteetaten, baserer seg på de aktuelle personenes formuesskattepliktige nettoformue det året de fikk status som utflyttet i det norske Folkeregisteret. Dette vil i noen tilfeller sammenfalle med året for skattemessig utflytting fra Norge, i andre tilfeller ikke. Etter internretten er hovedregelen at personer som har vært bosatt i Norge i minst ti år, først blir skattemessig utflyttet etter utløpet av det tredje inntektsåret etter at vedkommende tar fast opphold i utlandet. I disse tilfellene vil altså skattemessig utflytting normalt skje flere år etter at personen fikk status som utflyttet i Folkeregisteret. En skatteavtale mellom Norge og tilflyttingslandet vil imidlertid kunne medføre at personen (når og dersom skatteavtalen påberopes) blir ansett bosatt i det andre landet etter skatteavtalen tidligere enn de blir skattemessig utflyttet etter internretten.
I lys av skatteavtalenes betydning for når opphør av skattemessig bosted faktisk skjer, kan det være relevant å se på tall for nettoformue både i utflyttingsåret og for året før utflyttingsåret.
Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 1969 fra representanten Marius Arion Nilsen. Der opplyser jeg at det så langt i 2023 (per 20. april) er 10 personer i populasjonen definert ovenfor som er registrert utflyttet. For de personene som så langt har flyttet ut i 2023, foreligger ikke endelige tall for skattepliktig formue i utflyttingsåret eller i året før utflyttingsåret. I tillegg varierer antall som flytter ut og som flytter inn betydelig fra år til år. Det samme gjelder deres skattepliktige formue. Departementet har ikke grunnlag for å anslå hvor mange formuende Norge som vil flytte ut i 2023, og hvordan dette vil påvirke skatteinntektene for Norge.