Skriftlig spørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2248 (2022-2023)
Innlevert: 15.05.2023
Sendt: 16.05.2023
Besvart: 24.05.2023 av kunnskapsminister Tonje Brenna

Hege Bae Nyholt (R)

Spørsmål

Hege Bae Nyholt (R): Hva skjer med de nesten 300 norske barnehagene som eies av det svenske eiendomsselskapet SBB hvis SBB går konkurs, og hvordan vil det påvirke den pågående granskingen UDIR har av salget av de aktuelle barnehagebyggene fra Læringsverkstedet til SBB?

Begrunnelse

I desember 2021 solgte Trygge Barnehager (TB) 142 norske barnehagebygg til (SBB) for 4,58 milliarder kroner. I 2020 solgte Læringsverkstedet (LV) 138 barnehagebygg for 4,25 milliarder kroner. Etter dette går 1 av 10 norske barnehagebarn i en barnehage der bygget er eid av SBB. Avtalene stadfester at barnehagekjedene skal leie byggene de holder til i av SBB. Løpetiden på leiekontraktene er henholdsvis 25 og 35 år.
Barnehageselskapene forplikter seg ifølge avtalene som ble inngått til å betale en forhåndsavtalt husleie til SBB. Denne er to og en halv gang høyere enn det barnehagene til da har hatt i leieutgifter. I seg selv framstår dette som en økonomisk helt meningsløs handel for barnehageeierne. Men det er en vri her. Som del av betaling for kjøpet fikk nemlig eierne av Læringsverkstedet 45 millioner såkalte D-aksjer i SBB. D-aksjer gir en garantert rett på en årlig utbyttebetaling. I dette tilfellet på 90 millioner kroner, som går tilbake fra SBB til barnehageeierne. Både salgssum og D-aksjer gikk til eierselskapet, ikke til barnehageselskapene. Tanken om at eierskap av velferdsbygg med faste leieinntekter skulle gjøre aksjene svært verdifulle var kanskje en grunn til at nettopp en slik avtale ble inngått.
Hele denne historien viser at det er på høy tid å ta styring over barnehagesektoren, og det er nok ikke uten grunn at UDIR har bestemt seg for å granske salget. Imidlertid virker det som om SBB til tross for sikre inntekter i husleie, betalt av norske skattepenger, likevel har risiko for å gå konkurs. Den svenske nettavisen Dagens Industri melder at risikoen for at SBB går konkurs har økt betraktelig i de seneste ukene og viser til Bloombergs modell for beregning av konkursrisiko. Sannsynligheten for en SBB-konkurs innen det neste året vurderes nå til 18 prosent – flere ganger mer enn for sammenlignbare svenske aktører ifølge avisen.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Jeg er enig med stortingsrepresentanten i at det er behov for endringer i regelverket knyttet til kjøp og salg av barnehageeiendom og regulering av husleie. Vi har de siste årene sett at verdier som har blitt bygget opp med fellesskapets midler har forsvunnet ut av norske barnehager. Vi har også sett at pengesterke internasjonale aktører har fattet stor interesse for sektoren.
Jeg er som representanten bekymret for den høye aktiviteten av oppkjøp av barnehageeiendom. Dette er en utvikling jeg ønsker å snu. Fellesskapets midler skal gå til barna og de ansatte i barnehagene, og ikke til å forvalte og drifte eiendom.
Regjeringen arbeider for tiden med en helhetlig gjennomgang av systemet for styring og finansiering av private barnehager. Forslagene skal etter planen legges fram og sendes på høring i løpet av året. Vi vil blant annet vurdere tiltak som sikrer at kjøp og salg av barnehager reguleres sterkere.
La meg presisere at jeg ikke tar stilling til risikoen for konkurs i SBB, og at jeg besvarer spørsmålet på generelt grunnlag. Som representanten nevner har enkelte barnehagekjeder solgt barnehagebyggene sine de siste årene. Nærmere regler rundt konkurs er regulert i konkursloven og dekningsloven. Jeg vil imidlertid understreke at retten til plass etter barnehageloven fortsatt gjelder, også for barn som har plass i en barnehage som av ulike årsaker må stenge.
Dersom et selskap som eier barnehagebygg slås konkurs, vil det opprettes et konkursbo. Selskapet vil miste retten til å disponere over selskapets eiendeler og disposisjonsretten overføres til konkursboet. Siden byggene er regulert til barnehagedrift, kan kreditor velge å selge de til noen som vil drive dem videre. I så fall vil det være en periode hvor kommunen må tilby barnehageplass i andre godkjente midlertidige lokaler, men etter hvert kan det være drift i barnehagen på vanlig måte når ny eier er på plass. En slik situasjon krever ikke nødvendigvis ny godkjenning av barnehagen, så lenge det bare er bygget som skifter eier.
Dersom ny eier av bygget ikke ønsker å leie ut bygget til barnehagevirksomhet, må de søke kommunen om omregulering til å drive annen næringsvirksomhet. Da må barnehagen legge ned eller finne annet egnet bygg å drive videre i, enten ved kjøp eller ved å inngå ny leieavtale. Barnehagen må da søke om ny godkjenning i nytt bygg etter barnehagelovens regler om blant annet egnethet i § 14. Også i en slik situasjon vil kommunen måtte tilby de aktuelle barnehagebarna plasser i alternative lokaler i en varig eller midlertidig periode.
Utdanningsdirektoratet (Udir) har ansvaret for å føre økonomisk tilsyn med private barnehager, og skal utføre oppgaven på en uavhengig måte. Departementet er klageinstans for vedtak fattet av Utdanningsdirektoratet. Jeg kan derfor ikke gå inn i den konkrete tilsynssaken som representanten nevner, men understreker på generelt grunnlag at direktoratets tilsynsvirksomhet retter seg mot barnehageeier.