Skriftlig spørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2249 (2022-2023)
Innlevert: 15.05.2023
Sendt: 16.05.2023
Besvart: 25.05.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Seher Aydar (R)

Spørsmål

Seher Aydar (R): Hvorfor finnes det ikke en øvre grense for lederlønningene i de regionale helseforetakene, slik det gjør for topplederne i staten som er regulert av Statens lederlønnssystem og mener ministeren at lønnsnivået hos direktørene i helseforetakene i dag er hensiktsmessig?

Begrunnelse

Regjeringsplattformen slår fast at regjeringa vil bruke statlig eierskap til å sikre moderasjon i lederlønninger. Samtidig Helse Sør-Øst-direktør Terje Rootwelt en årslønn på 2,7 millioner, og en samlet godtgjørelse på 3,2 millioner i 2022. Flere direktører i helseforetakene tjener over 2 millioner, og mer enn helseministeren selv. Hvordan en velger å bruke penger i helsevesenet, er blant vanskeligste prioriteringene som gjøres.
Sykehusene opplever kutt presset fram av trange budsjetter. Mange av landets sykehus har store problemer med å rekruttere og beholde helsepersonell. Flere av yrkesgruppene med høyskoleutdanning som er ansatt i helseforetakene, tjener mindre enn ansatte i andre sektorer med tilsvarende utdanning. Disse gruppene har over flere år stått i krevende lønnsforhandlinger uten å få innfridd kravene sine. Samtidig har lederlønningene i helseforetakene økt langt ut over hva som er rimelig innenfor offentlig sektor.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Det er styrene i de regionale helseforetakene som ansetter daglig leder og som fastsetter lønnsnivået til vedkommende. Jeg forventer at beslutninger om lønnsnivået er i tråd med statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel, fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.
I retningslinjene fremgår det blant annet at staten forventer at godtgjørelsen er konkurranse-dyktig, men ikke lønnsledende, og at hensynet til moderasjon ivaretas. Det innebærer at godtgjørelsen ikke skal være høyere enn nødvendig for å rekruttere og beholde ønsket kompetanse. Det kan være krevende å rekruttere toppledere, så det er viktig at styret har nødvendig handlingsrom til å rekruttere den personen de mener er best egnet til oppgaven.
Vi ønsker at lederstillinger i sykehusene også skal være attraktive for dyktige leger og klinikere. Da må det også være konkurransedyktige lønninger i forhold til disse stillingene. De best betalte klinikerne i helseforetakene har en samlet lønn på nivå med toppledelsen. Som toppledere vil en ikke få utbetalt overtid eller andre tillegg til fastlønnen. Det praktiseres heller ikke bonusordninger eller andre prestasjonsavhengige godtgjørelser i helseforetakene. Forskjellen mellom fastlønn og samlet godtgjørelse utgjøres i all hovedsak av opptjent pensjon.
I foretaksmøtet med de regionale helseforetakene i januar i år, presiserte jeg at de regionale helseforetakene skal følge statens forventninger som kommer frem i eierskapsmeldingen. Forventningene gjelder også for underliggende helseforetak. Dersom ledende ansatte får høyere årlig justering i fastlønn enn gjennomsnittet for øvrige ansatte, er staten opptatt av at selskapet begrunner dette i selskapets lønnsrapport. Lønnsrapporten skal behandles i foretaksmøtet for de regionale helseforetakene for første gang i juni i år.