Skriftlig spørsmål fra Hadle Rasmus Bjuland (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2258 (2022-2023)
Innlevert: 15.05.2023
Sendt: 16.05.2023
Besvart: 30.05.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Hadle Rasmus Bjuland (KrF)

Spørsmål

Hadle Rasmus Bjuland (KrF): Mange partier har snudd i sin holdning til kjernekraft. Dette ser vi bl.a. hos regjeringspartiene som begge nå har en mer positiv holdning til kjernekraft enn før. Likevel uttalte Olje- og energiministeren i debatten i Stortinget om Dokument 8:107 S (2022-2023) at "Det er en kortslutning av den energidebatten vi står i.". I sitt svarbrev til komiteen uttalte statsråden også at det ikke er «aktuelt å gå videre med planer for kjernekraft i den norske kraftforsyningen».
Skiller statsrådens politikk seg fra regjeringenspartienes?

Begrunnelse

Senterpartiet vedtok på sitt landsmøte følgende:

"Senterpartiet mener tiden er inne for å hente inn mer kunnskap og satse planmessig på ytterligere forskning og kompetansebygging innenfor området."

Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte å åpne for å se på ny kunnskap, også om alternative energiformer som kjernekraft.
Samtidig har energiministeren ganske kategorisk avvist kjernekraft.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Det er stor enighet om at vi trenger mer kraft, og at vi trenger det raskere. Norge har et stort potensial og betydelig kompetanse på fornybar kraftproduksjon, og det er også her regjeringen mener vi skal konsentrere innsatsen vår. For å lykkes med dette, må vi konsentrere innsatsen om det vi kan og som kan bidra i nær fremtid. Jeg mener det er riktig å satse der vi har naturgitte fortrinn og allerede etablert stor kompetanse.
Norge har ingen erfaring med drift av kommersiell kjernekraft som en del av kraftforsyningen, og det vil ta lang tid å bygge opp tilstrekkelig kompetanse innenfor forvaltning og drift av en slik avansert industri. Samtidig kan vi ikke utelukke at det en gang i fremtiden kan komme mindre modulære anlegg som på kommersielt grunnlag kan være interessante også for Norge, selv om dette foreløpig er en dyr og umoden teknologi. Jeg mener derfor det er viktig at vi løpende følger med på utviklingen innenfor kjernekraftteknologi, også gjennom internasjonale forskningsprogrammer som norske aktører deltar i.
Regjeringen anser ikke kjernekraft som aktuelt for det norske kraftsystemet nå, og det er derfor heller ikke noe som bør prioriteres innenfor den norske forskningssatsingen på energiområdet. Norge har imidlertid god kompetanse innen andre former for nukleær forskning, som dekommisjonering og håndtering av avfall. Regjeringen tildelte nylig 200 millioner kroner til et nasjonalt senter for nukleær forskning, for å bygge videre på disse fagmiljøene.