Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:2283 (2022-2023)
Innlevert: 19.05.2023
Sendt: 19.05.2023
Besvart: 26.05.2023 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Hva vil statsråden konkret gjøre på kort og mellomlangsikt for at arbeidstakere utenfor EØS kan komme til Norge og i arbeid raskere og mer effektivt?

Begrunnelse

Adresseavisen kunne 11. mai i år melde om at hver tredje bedrift i Trøndelag ønsker å ansette flere personer i 2023. Samtidig som 26 prosent av arbeidsgivere melder om problemer med å finne kvalifisert arbeidskraft. NAVs bedriftsundersøking for 2023 viser at utfordringene gjelder i hele landet.
Mangelen er spesielt stor etter personer med IT-kompetanse og håndverkere. En effektivisering av behandlingen av søknader om oppholdstillatelser for arbeid for tredjelandsborgere kan være en mulig løsning for å dempe presset, og muliggjøre satsingene til bedriftene.
Mange av de ledige jobbene krever høy kompetanse, særlig innen teknologisektoren. I tillegg er det stor mangel etter faglærte, blant annet i bygg- og anleggsbransjen. Saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser er ofte en hindring for at arbeidstakere kan komme, og skaper usikkerhet for både bedriftene og arbeidstakerne. Med lavere verdiskaping i Norge som konsekvens.
Høyre fremmet i fjor et forslag i Stortinget om raskere saksbehandling for arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området, men fikk ikke flertall. Situasjonen er fortsatt vanskelig, og det er ingen tegn til at det vil bli bedre med det første. I Danmark er det innført en fast-track-ordning som sikrer at sertifiserte virksomheter enklere og raskere kan hente inn utenlandske arbeidstakere med spesielle kvalifikasjoner. Noe tilsvarende er nylig foreslått i Sverige av Migrationsverket. I følge en FAFO-rapport fra 2022, kommer det frem at en effektiv og brukervennlig søknadsprosess er viktig for arbeidstakerne, og et flertall av arbeidsgiverne mener det er behov for å forbedre søknadsprosessene.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Norsk økonomi har vært i en periode med høykonjunktur med tilhørende knapphet på arbeidskraft og rekrutteringsproblemer for bedriftene. Mye tyder på at oppgangskonjunkturen nå er tilbakelagt. Det vil trolig føre til at det blir noe mindre mangel på arbeidskraft i tiden som kommer. Selv om Navs bedriftsundersøkelse viser en estimert mangel på arbeidskraft på 53 000 personer denne våren, er det likevel 17 000 færre enn på samme tid i fjor. Erfaringen viser at mange strømmer til arbeidsmarkedet når jobbmulighetene er gode. På den måten bidrar knapphet på arbeidskraft til å øke arbeidsstyrken og redusere utenforskapet. Det har vi også sett det siste året. Fra 1. kvartal 2022 til 1. kvartal 2023 var det hele 850 000 nyansettelser i norske foretak. Mobiliteten i arbeidsmarkedet gjør at seriøse bedrifter med ryddige arbeidsforhold evner å tiltrekke seg arbeidskraft, samtidig som andre bedrifter må avgi arbeidskraft. En slik mobilitet er godt i tråd med den norske arbeidslivsmodellen, og bidrar til å sikre høy produktivitet og høye inntekter.
Arbeidsinnvandrere tilfører det norske arbeidsmarkedet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftmangler i flere sektorer. Norge er gjennom EØS-avtalen en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet som sikrer fri bevegelighet av arbeidskraft. EØS-borgere kan komme til Norge for å arbeide, uten å måtte søke om oppholdstillatelse. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med andre europeiske arbeidsmarkedsmyndigheter og EU- kommisjonen gjennom EURES (European Employment Services). Det europeiske nettverket for arbeidsformidlingstjenester fremmer mobilitet og legger til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere arbeidskraft fra EØS og at arbeidssøkere kan finne jobb i andre EØS-stater.
Behovet for arbeidskraft i Norge skal hovedsakelig dekkes gjennom arbeidskraftressursene i den norske befolkningen og arbeidsinnvandring fra EØS. I tillegg er det lagt til rette for at arbeidsgivere kan rekruttere nødvendig fagkompetanse fra tredjeland, men uten å fortrenge innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS. Det skal derfor som hovedregel foretas en individuell arbeidsmarkedsvurdering av om stillingen kan besettes av innenlandsk eller EØS-arbeidskraft. Det gjelder en årlig kvote for oppholdstillatelse til faglærte som skal legge til rette for rask rekruttering av nødvendig fagkompetanse fra tredjeland. Faglærte som omfattes av kvoten, gis oppholdstillatelse etter en forenklet prosedyre hvor det ikke stilles krav til en individuell arbeidsmarkedsvurdering.
Representanten viser i sitt spørsmål til hurtigsporet i Danmark som innebærer at høyt kvalifiserte arbeidsinnvandrere som har fått tilbud om arbeid hos forhåndsgodkjente virksomheter, kan få en oppholdstillatelse innen 30 dager. For å kunne bli forhåndsgodkjent må virksomhetene oppfylle en rekke vilkår og delta i et veiledningsmøte. Forhåndsgodkjenningen gjelder i fire år, og ansvarlig etat for godkjenningen skal føre fortløpende kontroll med at virksomhetene etterlever vilkårene for forhåndsgodkjenning. Manglende etterlevelse kan føre til inndragelse av forhåndsgodkjenningen. Etablering av en slik forhåndsgodkjenningsordning i Norge har vært vurdert av Solberg-regjeringen, men ble ansett for å være for ressurskrevende å administrere, jf. høringsbrev om endringer i utlendingsforskriftens regler om tidlig arbeidsstart og familiegjenforening med EØS-borger av 1. juli 2015. I Norge har vi heller valgt å ha en kvoteordning for faglærte der et visst antall oppholdstillatelser årlig innvilges etter en forenklet prosedyre. Regjeringen har økt faglærtkvoten fra 5 000 til 6 000 tillatelser i 2023 på grunn av økt rekruttering fra tredjeland.
I en nylig offentliggjort rapport fra OECD (The OECD Indicators of Talent Attractiveness, March 2023), er Norge rangert blant de topp fem mest attraktive landene. Norge anses blant annet å ha smidige regler knyttet til innreise og tillatelse for arbeidsrelaterte opphold. Flere ekstraordinære hendelser de senere årene, særlig pandemien og det høye antallet flyktninger fra Ukraina, har satt utlendingsforvaltningen under press og ført til lengre saksbehandlingstid og høyere restanser enn ønskelig i mange porteføljer. I tillegg har saksinngangen i de fleste porteføljene vært høyere enn det Utlendingsdirektoratet (UDI) har forutsatt. I løpet av 2022 har UDI også avdekket et større antall søkere med falske utdanningsdokumenter. Dette øker kompleksiteten i faglærtporteføljen, og dermed også den samlede saksbehandlingstiden.
For at rekruttering av nødvendig fagkompetanse fra tredjeland skal gå raskere, foreslår regjeringen derfor i tilleggsproposisjonen samtidig med Revidert Nasjonalbudsjett for 2023 å øke bevilgningen til UDI med 10 millioner kroner. Styrkingen skal legge til rette for å bygge ned restanser og redusere saksbehandlingstiden for søknader om oppholdstillatelse som faglært.