Svar
Espen Barth Eide: Stortinget har bedt regjeringen om å «intensivere arbeidet mot pukkellaks, herunder å tillate fangst av pukkellaks i sjø før sommeren 2023».
Når det gjelder første del av vedtaket – å intensivere arbeidet mot pukkellaks – vil jeg innledningsvis nevne at Regjeringen ser svært alvorlig på det forventede innrykket av pukkellaks til norskekysten kommende sommer. Det er også derfor vi prioriterte 25,3 millioner over statsbudsjettet for 2023 til pukkellaksbekjempelse, og har foreslått en ytterligere økning på 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Vi er langt bedre rustet foran årets pukkellakssesong enn vi var i 2021, og har nå en annen forståelse av problemet, omfanget og de tiltakene som må til. I tråd med Stortingets vedtak er arbeidet mot pukkellaks betydelig intensivert.
Regjeringens hovedstrategi for bekjempelse av pukkellaks i 2023 er at mest mulig av pukkellaksen skal tas ut med feller i elvemunningene. Det er planlagt feller i rundt 30 vassdrag i Finnmark kommende sommer. Denne strategien er i tråd med Handlingsplan mot pukkellaks (2021) og faglige råd fra Miljødirektoratet.
Basert på erfaringene fra 2021, har det blitt gjort et omfattende arbeid med kartlegging og koordinering av tiltak og planlegging, innkjøp og testing av fiskefeller. Det foregår nå et intensivt arbeid med å ferdigstille fellene og planlegge gjennomføring av uttak i ulike områder før årets innrykk av pukkellaks. Det har også blitt inngått avtaler om drift av pukkellaksfellene, der staten dekker utgifter til lønn, kjøregodtgjørelse og nødvendig arbeidsutstyr. For flere av de mindre elvene har vi funnet enklere og billigere løsninger, som gjør det mulig å få på plass tiltak i flere elver innenfor årets budsjett.
Jeg vil understreke at pukkellaksen er en fremmed art. Målet er at den i størst mulig grad skal bekjempes, og ikke forvaltes som en ressurs. Vi skal samtidig legge til rette for å utnytte den pukkellaksen som tas ut i forbindelse med bekjempelsestiltak på best mulig måte, blant annet som menneskemat. Miljødirektoratet har i samarbeid med Mattilsynet jobbet mye med tilrettelegging for utnyttelse av fangsten opp mot regelverket for mattrygghet frem mot årets sesong.
Når det gjelder andre del av vedtaket, blir regjeringen bedt om å «tillate» fangst av pukkellaks i sjø. Jeg vil innledningsvis understreke at det ikke på noe tidspunkt har vært forbudt å fange pukkellaks i sjø – tvert imot er fiskerne forpliktet til å ta opp den pukkellaksen de fanger i sjøfisket.
Villaksen er en rødlistet art, og det er helt sentralt at de tiltak som iverksettes for å fange pukkellaks ikke fører til økt dødelighet for villaks og annen anadrom laksefisk som sjøørret og sjørøye. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) publiserte i januar en rapport om hvilke konsekvenser fiske etter pukkellaks i sjø med ulike garnredskaper kan ha for annen anadrom laksefisk. I rapporten fremkommer det at et ordinært sjølaksefiske, som i 2021, vil kunne ta ut ca. 19 % av pukkellaksen og ca. 25 % av villaksen. Maskevidden i vanlige lakseredskaper er imidlertid for stor til å fange pukkellaks effektivt. Et sjølaksefiske hvor det kun benyttes kilenøter med reduserte maskevidder vil kunne øke beskatningen av pukkellaks til 32-38 %. Dette vil imidlertid også øke uttaket av laks, der ca. 33 % vil bli fanget og drept, altså vesentlig høyere enn dagens beskatning. Beskatningen av sjøørret og sjørøye vil også øke betydelig ved bruk av kun redusert maskevidde.
Basert på denne rapporten ga Klima- og miljødepartementet, sammen med Nærings og fiskeridepartementet, et oppdrag til Miljødirektoratet, i samråd med Fiskeridirektoratet, vurdere hvordan økt uttak av pukkellaks i sjø bør innrettes for at uttaket blir effektivt og skaden på de naturlig hjemmehørende artene blir minst mulig.
Fiskeridirektoratet vurderer at for å få et størst mulig uttak av pukkellaks i sjøen er det viktig at en organiserer et relativt omfattende fiskeri i sjø i perioden juni til medio juli. Fiskeridirektoratets vurdering var at redskapene som vil være best egnet for slikt fiske er kystnot/ringnot/snurpenot og landnot. Jeg vil i denne sammenheng understreke at Fiskeridirektoratet for saltvannsfiskeredskaper samtidig konkluderer med at dersom en setter i gang et utrydningsfiske etter pukkellaks med snurpenot vil det være nødvendig å følge opp dette fisket tett for å innhente kunnskap om blant annet effektivitet, bifangst og bifangstdødelighet. De viser til forskningsprosjektet med snurpenot i sjø, og anbefaler at man henter erfaringer, resultater og konklusjoner fra dette prosjektet.
Miljødirektoratet har vist til den store risikoen for dødelighet av annen anadrom laksefisk ved fangst av pukkellaks i sjø med andre garnredskaper, og de anbefalte å følge hovedstrategien om å ta ut pukkellaks i elvene og at pukkellaks kunne tas som bifangst i det ordinære sjølaksefisket.
For å følge opp Stortingets vedtak, foreslo Klima- og miljødepartementet å legge til rette for et målrettet fiske etter pukkellaks i sjø i den perioden hvor pukkellaksen oppholder seg langs kysten og i fjordsystemene. Fisket skulle foregå med små maskevidder, og det var påbud om gjenutsetting av all annen levende anadrom laksefisk. Ettersom bifangsten og dødeligheten for villaks og annen laksefisk i dette fisket er høy, ville levende fisk måtte gjenutsettes for å ikke øke dødeligheten mer enn i det ordinære sjølaksefisket. Et slikt målrettet pukkellaksfiske skulle med dette erstatte det ordinære sjølaksefisket i 2023, for at konsekvensene for villaks og annen anadrom laksefisk som sjøørret og sjørøye ikke skulle bli for stor. Forslaget mottok sterk kritikk, særlig fra sjølaksefiskerne. Etter konsultasjoner med sjølaksefiskerorganisasjonene og Sametinget, besluttet regjeringen å skrinlegge forslaget og å videreføre det ordinære sjølaksefisket hvor pukkellaks inngår som bifangst.
Klima- og miljødepartementet har med dette vurdert hvordan Stortingets vedtak kunne gjennomføres på en forsvarlig måte med tanke på villaks og annen anadrom laksefisk, og det var ikke ønskelig fra fiskerne å gjennomføre det eneste alternativet som ville vært i tråd med de faglige rådene.
Jeg vil samtidig nevne at det for 2023 er gitt tillatelser til forskningsfiske etter pukkellaks med snurpenot og modifiserte kilenøter flere steder i Finnmark. Dette vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag for en eventuell bruk av slike redskaper under pukkellaksinnrykket i 2025, og kan på sikt legge til rette for et økt uttak av pukkellaks også i sjø.
Det er riktig at det ikke åpnes for et ordinært sjølaksefiske i Tanafjorden og i et område på hver side av fjorden. Grunnen til dette er at laksebestandene i Tanavassdraget er i kritisk dårlig tilstand og at de aller fleste av bestandene ikke produserer noe høstbart overskudd. Dette er også grunnen til at laksefisket i Tanavassdraget er stengt. Det planlegges en stor pukkellakssperre i nedre norske del av Tanavassdraget. Det er lagt ned mye arbeid og midler i denne sperra, som driftes av Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet. Det er mange faktorer som vil påvirke funksjonaliteten til sperra, og 2023 må derfor anses som et prøveår. Dersom sperra ikke fungerer som planlagt, legges det opp til uttak av pukkellaks med garn både fra finsk og norsk side av vassdraget.
En av hovedgrunnene til at vi ønsker å fjerne pukkellaksen fra norske elver er å bevare våre egne bestander av laksefisk. De faglige rådene er tydelige på at den mest effektive og skånsomme måten vi kan bekjempe pukkellaksen på er ved å ha tiltak i elv. Vi skal og må bekjempe pukkellaksen i Norge slik at vi kan sikre laksefiskekulturen i Finnmark også for fremtidige generasjoner. Men vi kan ikke på veien gjøre uopprettelig skade på nettopp de bestandene vi prøver å bevare.