Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2322 (2022-2023)
Innlevert: 24.05.2023
Sendt: 24.05.2023
Besvart: 01.06.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Fagdirektørene ved de regionale helseforetakene har strammet inn på tilgangen til CGM for personer med diabetes og begrunner det med stram sykehusøkonomi og at CGM ikke er metodevurdert.
Hva mener helseministeren om at personer med diabetes nå mister forutsigbar tilgang til et livsviktig behandlingshjelpemiddel som følge av anstrengt sykehusøkonomi?

Begrunnelse

Fagdirektørene strammer inn på tilgangen til CGM på ubestemt tid. Dette ble diabetespoliklinikkene informert om i et brev datert 22.03.2023. Som følge av endringen blir nå vanskeligere for personer med diabetes type 1 å få CGM dersom om de ikke har hatt det før. Det blir også vanskeligere å få en CGM som er mer persontilpasset dersom den koster mer.
For personer med en komplisert diabetes type 2 blir det nå nesten umulig å få tilgang til sensor. Endringene i rutinene for tildeling av sensor strider mot anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes, og innebærer en betydelig svekkelse av behandlingstilbudet til personer med diabetes i Norge. Det vil også bidra til økte helseforskjeller og potensielt flere senskader og akutte og langvarige komplikasjoner som følge av dårligere blodsukkerregulering.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Antall pasienter med diabetes i Norge er om lag 270 000, hvorav 23 000 har diabetes type 1. I tillegg til disse antas det at 60 000 pasienter har udiagnostisert diabetes. Diabetes er en potensielt alvorlig tilstand, og det er ønskelig med innføring av nye behandlingsmuligheter som kan hindre komplikasjoner, senskader og tidlig død. Innføring av ny behandling bør ha et godt faglig grunnlag, hvor medisinsk indikasjon, helsegevinster og kostnader blir vurdert. Stortinget har sluttet seg til prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet i prinsippene for prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Det er prinsippene for prioritering som ligger til grunn for beslutninger i System for Nye metoder, og disse har til hensikt å bidra til rettferdig tilgang til helsetjenester.
For diabetes har vi nasjonale faglige retningslinjer som blant annet omhandler bruken av kontinuerlig glukosemåler (CGM). Departementet har mottatt informasjon fra de regionale helseforetakene om at bakgrunnen for brevet representanten Hoksrud refererer til, er en foreløpig vurdering av effekt på sykdomsutviklingen opp mot ressursbruk ved bruk av CGM. Tilgjengelig dokumentasjon tilsier at CGM kan tilbys til alle pasienter under 18 år med diabetes type 1, og at det skal være god klinisk indikasjon for tildeling av CGM til voksne pasienter med diabetes type 1. CGM til pasienter med diabetes type 2 bør ifølge de regionale helseforetakene kun benyttes på særskilte kriterier.
Beslutningsforum i System for Nye metoder godkjente høsten 2017 bruk av CGM til pasienter under 18 år med diabetes type 1. Samtidig har mange voksne med diabetes også tatt i bruk CGM. Kostnadene til CGM har økt fra 125 mill. kr i 2017 til 450 mill. kr i 2022. Grunnen er flere brukere, men også at det tas i bruk mer kostbart CGM-utstyr. Ifølge de regionale helseforetakene er det usikkert om det mer kostbare utstyret gir bedre medisinsk effekt.
Den økte bruken av CGM ut over det som er angitt i retningslinjene, sammen med kostnads-økningen, er bakgrunnen for brevet fra de regionale helseforetakene. Ifølge brevet skal det være god klinisk indikasjon for tildeling av CGM til voksne pasienter med diabetes type 1. Tildeling av CGM til pasienter med diabetes type 2 må i hvert enkelt tilfelle ha en godkjenning av fagdirektør eller en etablert faggruppe i helseforetaket.
CGM-utstyr kan fremdeles tildeles ved god medisinsk indikasjon, men dette må vurderes for hver enkelt pasient.