Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2417 (2022-2023)
Innlevert: 02.06.2023
Sendt: 02.06.2023
Besvart: 09.06.2023 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Har hvalkjøtt blitt vurdert faglig til å inngå i nasjonale kostholdsråd?

Begrunnelse

Det vises til nylige nordiske vurderinger av kostholdsråd, hvor blant annet bærekraft vektlegges. Hvalkjøtt har et svært lavt CO₂-avtrykk og regnes i tillegg for å være næringsrikt, magert og sunt. På den bakgrunn vil det være nyttig å vite om hvalkjøtt spesifikt har blitt vurdert lagt til i nasjonale kostholdsråd fra norske helsemyndigheter, og eventuelt hva den faglige vurderingen omkring hvalkjøtt konkluderer med.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: De nordiske landene har samarbeidet om et felles vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for næringsstoffanbefalinger og kostråd siden 1980-tallet. Disse kunnskapsgrunnlagene har inntil nå vært utarbeidet utelukkende fra et helseperspektiv. De enkelte landene utarbeider sine anbefalinger og kostråd på bakgrunn av dette felles kunnskapsgrunnlaget. Det er et svært omfattende arbeid som ligger bak utarbeidelse og revidering av næringsstoffanbefalinger og kostråd.
Nå i juni vil de nye, reviderte, nordiske næringsstoffanbefalingene bli overlevert fra forskerne til Nordisk ministerråd. I dette arbeidet er miljømessig bærekraft omtalt i den grad det finnes tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon. Hovedformålet med de norske kostrådene er å fremme god helse, og helseperspektivet vil fortsatt være det primære i arbeidet med å oppdatere de norske kostholdsrådene. Dette arbeidet vil starte opp når de reviderte nordiske ernæringsanbefalingen er overlevert til Nordisk ministerråd.
Forskningen som ligger til grunn for anbefalinger og råd i de nordiske næringsstoff-anbefalingene dreier seg hovedsakelig om inntak av ulike næringsstoffer og matvaregrupper som frukt, grønnsaker, fisk, kjøtt og kornvarer. Det gis sjelden råd om enkeltmatvarer i disse kunnskapsoppsummeringene. Det er sammensetningen av hele kostholdet som avgjør i hvilken grad det er bra for helsen.
De gjeldende nasjonale kostrådene i Norge er helsebegrunnet. CO₂-avtrykket har ikke blitt vurdert. Når det gjelder dagens kjøttanbefalinger, skiller vi på rødt og hvitt kjøtt. Det anbefales å velge magert kjøtt og kjøttprodukter, samt avgrense mengdene bearbeidet og rødt kjøtt. Det er ikke gitt særskilte råd for enkelte dyreslag. Så vidt vi kjenner til finnes det ikke tilstrekkelig dokumentasjon på helseeffekten av hvalkjøtt til å kunne gi anbefalinger for inntak. Dette betyr at vi ikke har kunnskapsgrunnlag til å kunne gi særskilt råd om hvalkjøtt.
Jeg synes også det er verdt å nevne at forbruket av hvalkjøtt i Norge lenge har vært svært lavt. På 1970-tallet ble det anslått til å ligge i området 0,2-0,8 kg per person per år. På 1990-tallet var anslagene på 0,02-0,1 kg per person per år. Etter dette er det ikke gjort anslag for hvalkjøtt i den offisielle forbruksstatistikken.